Lesekvarteret: et familieeksperiment

Jeg elsker bøker. Helt fra jeg var ganske liten, har jeg omgitt meg med bøker av alle slag. Husker at jeg gikk på biblioteket og lånte et helt tårn med bøker av gangen, og sovna med ansiktet ned i bøkene hver kveld. Jeg var nok en litt asosial unge, som helst gravde meg ned i bøkenes verden og sjelden kom opp, men det forandret seg heldigvis etter hvert som jeg ble eldre. Bøkene har jeg likevel hatt med meg gjennom hele livet, og nå er jeg attpåtil så heldig at jeg får jobbe med bøker.

Barna mine er også glad i bøker, men de har helt siden de begynte på skolen, slitt litt med lesingen. Vi har lest mye høyt opp gjennom årene, de elsker lydbøker og hørespill og skriver både dagbok og fantasifulle fortellinger, men akkurat lesingen - særlig hvis de ikke er så interessert i temaet - har gått trått. Stadig kommer det beskjed fra skolen om at de må lese mer hjemme, så i flere år har vi hatt en regel om at de skal lese litt på senga hver kveld. Dette er ofte vanskelig følge opp, så nå har vi innført en ny 'greie' her i heimen: nemlig lesekvarteret!

 

Dette lille familieeksperimentet går ut på at i ett kvarter hver kveld, etter Dagsrevyen, slår vi av alt av TV, iPad, telefoner og andre duppeditter og setter oss ned i stua med hver vår bok. I femten minutter leser vi noe vi har lyst til å lese; eldstemann har Willian Wenton 2 som han fikk til jul, storesøster leser som regel en eller annen Dustedagbok, mannen min leser noe historisk, og jeg leser for lillebror. Peppa Gris, Traktorboka, Ole Brumm, diverse pekebøker eller Elefanten som gjerne ville sove. Så langt har vi rukket å gjøre dette to ganger, men det har absolutt falt i smak - rent bortsett fra at lillebror går lei etter to minutter og begynner å løpe rundt som en Duracell-kanin, hihi. De andre sitter imidlertid i ro og mak, noen fortsetter sågar å lese etter at tiden er ute, og ofte forblir TV´en avslått utover kvelden også. Det er rett og slett noe veldig avslappende ved å sitte med en bok i fanget og null lyder i bakgrunnen (hvis du ikke regner med minstemanns sedvanlige gledesutbrudd, hyl og skrål). Det beste av alt, i hvert fall hvis du spør barna, er at når vi har gjort dette 20 ganger, skal vi unne oss en tur på Badeland! Så får vi se hvordan dette utvikler seg etter hvert, om vi greier å holde på det gjennom de aller travleste periodene utover våren, men så langt lover det bra.

 

God helg til dere som er innom, ta gjerne fram en bok eller fem og nyt en stille og rolig stund!