Feber nok en gang

'Du, jeg synes lillebror virker litt varm ...' kommer det fra mannen min idet vi gjør oss klare til å reise hjem fra bursdagen til niesa vår. Pjokken har virka blid og fornøyd, lekt masse, ledd og tøysa, men hverken villet ha noe særlig pølse eller kake. Akkurat det er et bortimot bombesikkert tegn på at noe er galt. Og jo da, ved leggetid målte vi nærmere 40 i feber på gutten.

Dette må vel være andre gang han er syk i januar, han var syk i jula også, så det har vært noe omtrent annenhver uke i det siste ... Man kan fort bli litt motløs og trøtt og lei, dessuten er det aldri gøy med syke barn, særlig hvis feberen går helt i taket og allmenntilstanden er elendig.  Det verste er naturligvis omgangssyke, og det har vi heldigvis vært ganske forskånet for, men feber og hoste og snørr og gørr rekker bare så vidt å dra sin vei før det kommer tilbake, i en annen, slem variant. Immunforsvaret blir i det minste rustet til å takle det meste, det trøster vi oss med når det står på som verst. Og så blir det jo veldig mye kos med en sånn feberklump, da. ❤