I dag har vi bare gjort koselige ting. Bakt pepperkaker, sett på Flåklypa Grand Prix, vært på julegrantenning, spist julemat. Pynta heimen med adventsstjerner og julelys, tent det første lyset i adventsstaken. Så hvorfor er jeg så utrolig sliten? Svaret er nok at jeg fortsatt er preget av kollisjonen og trenger litt tid på å komme meg helt. Det har ikke vært så mange anledninger til det siden det smalt tirsdag ettermiddag - halve onsdagen tilbrakte jeg på telefon og e-post med forsikringsselskapet, de andre bilførerne, praksisskolen min, folk fra høgskolen og med bilverkstedet. På torsdag var jeg fortsatt i dårlig form, så jeg dro til fastlegen før jeg måtte kjøre bilen til verkstedet for taksering av skaden og avtale om reparasjon. Fredag var jeg tilbake i praksis, og det gikk i et banka kjør hele dagen. Etter en times undervisning var jeg kjempekvalm og svimmel - men det ga seg heldigvis. Dog var det en del som skulle gjøres før jeg kunne ta helg, og i helga har vi som sagt hatt et tett program av dønn koselige aktiviteter. Som disse:
Så når roer det seg, egentlig? Jeg frykter vel at svaret er 'aldri', men jeg håper at når praksisen er over og siste studiesamling er unnagjort, byr det seg en liten sjanse for dette ukjente, rare som kalles avslapning. Hvis jeg i det hele tatt er i stand til det mellom juleavslutninger, julekonserter, bursdagsfeiring og juleforberedelser! Ha en fin 1. søndag i advent. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar