Mimrekveld med BIO101

Tenk at 20 år kan gå så fort? I 1996 hadde jeg akkurat blitt sammen med mannen i mitt liv, og begynt på BIO101 på Blindern sammen med omtrent 90 andre vordende biologer. Vi var en stor gjeng, og det var vanskelig å bli kjent med alle, men særlig etter feltkursene til Tomb og Finse den sommeren, ble vi mer og mer sammensveiset. Etterpå forsvant vi da, i hver våre retninger, noen mot zoologi og botanikk, noen inntok labfrakkenes rekker i cellebiologi og genetikk (undertegnede inkludert), atter andre studerte fysiologi, toksikologi eller adferdsbiologi. Men på BIO101 var vi alle på lik linje; vi svettet over labrapporter, pugget taksonomi og festet natten lang på diverse bio-arrangementer. Og i går møttes vi igjen, noen av oss for første gang på 20 år!

Jeg har holdt jevnlig kontakt med min lille bio-gjeng mer eller mindre hele tiden, men det var veldig koselig å se igjen resten av bølingen, også! Noen hadde knapt forandret seg, noen var blitt litt grå i håret, og noen var nesten ikke til å kjenne igjen, men de fleste hadde giftet seg og fått barn, og ganske mange hadde blitt lærere - så jeg som nylig har begynt i praksis på PPU, hadde mye å prate med dem om! Det ble naturligvis vist bilder fra 'glansdagene' våre, og god, gammel 90-tallsmusikk ble spilt. At maten på Josefines vertshus var noen sørgelige greier, og at kaffen deres til og med var enda mer begredelig enn den vi fikk servert i San Diego (amerikanerne klarer jo ikke å lage kaffe!), ble glemt når selskapet var så godt, og stemningen så upåklagelig. Vi måtte jo mimre litt også, samtidig som det er godt å kjenne at vi er mer etablerte, trygge og 'voksne'. Eller?

I forbindelse med BIO101-kvelden hadde vi gravd fram noen gamle bilder fra diverse feltkurs og arrangementer, noe som fort både blir flaut og ustyrtelig morsomt. Bare klærne alene! Jeg gremmes. Jeg håper og tror at noe har forandret seg på 20 år, i hvert fall!