Hollywood Life

Jeg må klype meg i armen flere ganger om dagen (og natta, vi er fullstendig døgnville her nede), men det er faktisk sant: Vi er i L.A., vi traver rundt i Hollywood og tar inn alle inntrykkene, suger inn stemningen og nyter mer vårlig og solfylt vær. Vi kikker på stjerner, både på Hollywood Walk of Fame og på Griffith Observatory, vi langer innpå amerikanske porsjoner av pizza, hamburgere og salat, vi shopper sko og tar bilder og føler innimellom at vi er på filmsettet til La La Land. For en by! Og enda har vi bare rukket å utforske Hollywood og traske i Griffith Park, opp de bratte bakkene til observatoriet, der man kan se på utstillinger, la seg underholde i det fantastiske planetariet eller kikke på nattehimmelen i et digert Zeiss-teleskop.

Flyturen gikk ganske greit, passkontrollen likeså, men vi var hinsides trøtte da vi krasjlanda på motellet i Hollywood lørdag kveld, som egentlig var formiddag for amerikanerne. Etter å ha spist en kjapp middag stupte vi i seng og sov ... til 02-03 om natta (vestkysttid) og fikk ikke sove igjen på et par timer. Den indre klokka spinner vilt, og det spørs om det blir så mye bedre på en stund, tipper det retter seg like før vi skal hjem igjen til en ny runde med jetlag from hell. Vel, det er prisen man må betale for å feriere her i USA!

I dag har vår gode reisevenninne bursdag, og det feirer vi med en tur i Warner Bros. Studios, en bedre middag og en film. Vi har skaffet billetter til A Wrinkle in Time på El Capitan Theatre på Hollywood Boulevard, og gleder oss veldig! Været er faktisk litt kjølig, men fra i dag av er det meldt sol og skikkelig varme, så da velger vi å tro på det :) God påske, kjære venner!

Reisefeber

Koffertene ligger strødd rundt i gangen, boardingkort printes ut i skrivende stund og pass, lommebok og visum sjekkes både to og tre ganger. Lillebror og Happy er trygt plassert hos hvert sitt besteforeldrepar, og ENDELIG er jeg ferdig med ukas studiesamling! Jeg er noen kilo lettere nå, etter at arbeidskrav er innlevert og de muntlige presentasjonene er vel gjennomført. Puh! Nå kan vi snart driste oss til å trekke et lettelsens sukk og slippe skuldrene to hakk ned!

Det ble ingen hverdagsglimt tidligere denne uka, for jeg har knapt visst opp og ned på meg selv til tider, jeg har løpt fra det ene til det andre og sittet tre sene kvelder med skolearbeid - men her kommer noen små glimt fra uka som var. Nå skal vi slenge i oss litt mat, pakke de siste toalettsakene, iPadene og bøkene til flyturen og kjøre til venninna vår, der vi skal overnatte før den meget tidlige flyavgangen vår i morgen tidlig. Vi er så spente at vi nesten ikke kan sitte stille, og gleder oss sånn til å møte han som allerede har vært i USA siden mandag, og holdt to glitrende foredrag på CSUN-konferansen. Fyldige blogginnlegg kommer antakelig når vi er vel installert over there. Riktig god påske til dere som stikker innom bloggen min!

Lørdagstanker

Ja, da var altså 6 ukers praksis på ungdomskole overstått! Det var faktisk ganske trist å ta farvel med de fine åttendeklassingene «mine» i går, og jeg sitter igjen med mange rike erfaringer, både gode opplevelser og krevende og utfordrende situasjoner. Jeg har hatt det utrolig fint alt i alt. Praksisskolen min er et flott sted å være, ledelsen er dyktig, lærerne er fantastiske og lokalene er nye og fine. Men det som virkelig betyr noe er jo elevene. Jeg har hatt 4 ulike åttendeklasser, og det første jeg ble nødt til å innse, var at de fortsatt i bunn og grunn er barn. De er tretten år, og mange av dem er modne for alderen, men de har fortsatt mye lek og barnlig undring i seg - og det er utrolig flott! Da jeg fant en god måte å tilpasse meg aldersgruppa på, greide å bygge relasjoner til dem og skape ro i klasser som liker å støye litt, merket jeg at undervisningen gikk lettere og lettere. Og vi har hatt det så gøy sammen! Elevene viser masse begeistring for prosjektarbeidet om verdensrommet, noen av dem lager presentasjoner, noen lager film, noen lager modeller av planeter og stjerner og romfartøy, og et par av gutta slo til og ville bygge en liten - men ordentlig - rakett! Det blir spennende å se resultatene av prosjektet når jeg kommer tilbake etter påske, gleder meg allerede. Men akkurat nå er det veldig deilig å være ferdig med praksisen, det er helg og det er sol og snart påske!

Det blir imidlertid ikke mye tid til å slappe av og lade opp her, for i morgen reiser mannen min til San Diego, og om en uke drar vi etter sammen med ei god venninne. Akkurat det er jeg så glad for, det er fint å være to voksne på en sånn lang tur, selv om vi kun reiser med de to eldste mens lillebror er hos farmor og farfar. Jeg klarer ikke helt å forestille meg at vi er i L.A. neste lørdag kveld, for hodet mitt er fullstappet av fag og PPU og oppgaveskriving - neste uke er det nemlig ny studiesamling i Halden, inkludert innlevering av refleksjonsnotater og muntlige framføringer. Jeg blir alene med 3 barn og en kattunge, men får heldigvis hjelp av foreldrene mine, som bor rett i nærheten. Likevel - den kommende uka vil nok dreie seg mest om å overleve og komme seg gjennom strabasene uten altfor mye stress og søvnmangel. Vi må pakke kofferter, vi må levere katten til kattevakten og minstemann til barnevakten, og vi må dobbelt- og trippelsjekke billetter, pass, ESTA-godkjenninger og hele pakka. Og kanskje la skuldrene senke seg når vi sitter på flyet til Los Angeles? Men inntil videre gjelder det å holde tusen ting i hodet på en gang, og forsøke å sjonglere dem etter beste evne. På den annen side skal det bli ganske fint å finne fram lettere tøy, joggesko og solbriller :) Riktig god helg!

Hverdagsglimt fra uke 10

Tenk, i dag startet jeg min siste uke i praksis! Denne tiden har gått så ufattelig fort, jeg storkoser meg og kommer garantert til å savne alle elevene og lærerne :) Men jeg drar tilbake dit etter påske for å gjennomføre en siste undersøkelse i klassene "mine". Nå raser tida også i full fart mot USA-tur, om en uke reiser mannen min til San Diego for å holde foredrag på CSUN-konferansen, og om 12 små dager drar vi etter! Det føles litt uvirkelig, temmelig skummelt og fryktelig spennende. Jeg tror vi kommer til å få en uforglemmelig reise proppfull av inntrykk og opplevelser, fra Warner Bros. Studios, Universal, Disneyland og Santa Monica Beach i L.A. til Golden Gate Bridge, Chinatown, Fisherman´s Wharf og kaanskje Muir Woods i San Francisco. Jeg kommer selvsagt til å blogge underveis, men er nå på jakt etter en god blogger-app for mobilen, da den forrige jeg brukte ikke er tilgjengelig lenger. Noen som har tips?

Forrige uke var til tider så travel at jeg glemte å ta noe særlig bilder, men jeg rakk å knipse Happy i litt ulike positurer, blant annet fra den gangen hun møtte mine foreldres betydelig eldre katt Sussi - et møte som i beste fall kan beskrives som en meget anspent stillingskrig, hihi. Ellers hørte jeg på en debatt på praksisskolen min og foreviget et kjapt glimt fra det flotte biblioteket vårt - og så ble det masse bilder nå i helga. Mannen min og eldstemann tok en tur på IKEA, så nå har vi et ferdig klesskap og snart en ny seng på ungdomsrommet! Lillebror har lekt med Happy og måkt masse snø ute - godt at noen fortsatt liker all snøen, for selv begynner jeg å bli LITT lei. Men altså, bare tanken på at California venter på oss gjør meg varm langt inn i margen!

Her er noen glimt fra uka som gikk:

Det mest dyrebare vi har

Forrige torsdag var det en alvorlig hendelse på praksisskolen min, en hendelse som førte til mye bekymring og usikkerhet. Skolen håndterte det bra, det er nå en sak for politiet og det er ingen grunn til å tro at det var mer enn en uheldig enkeltepisode. Men jeg kan ikke nekte for at det har preget meg og fått meg til å tenke på alle slags scenarioer nå i etterkant. For hva gjør vi som lærere og medmennesker hvis vold, trusler eller terror rammer? Under denne ukas allmøte gikk vi gjennom kriseplanene skolen har i de ulike tilfellene, og etter det begynte selvsagt tankene å kverne enda mer. Hvordan beskytter vi de mest dyrebare av alle, barna våre? De som skal overta jorda og framtida?

Denne uka kom det også en urovekkende melding om ting som har skjedd rundt barnehagen til lillebror. Jeg var litt på tuppa fra før av, så jeg ble ganske satt ut av denne beskjeden. Det finnes mennesker som ikke vil barna våre vel, barn og unge og voksne som ikke vil hverandre vel, det er en kjensgjerning og noe man bare må forsøke å forholde seg til på daglig basis. Men hvem vet hvordan man reagerer i det øyeblikket noe skjer, være seg vold, overgrep, alvorlige trusler eller terror? Vil man fryse til og bli helt handlingslammet? Vil man flykte, eller vil man ta opp kampen? Vil man greie å gjøre "det riktige" i den aktuelle situasjonen? For meg er det sånn at hvis jeg vet helt konkret hva jeg må gjøre, bidrar det til at jeg føler meg roligere. Når hjernen tumler med sånne "hvisomatte-dersomatte"-tanker som bare eskalerer til usannsynlige høyder, må jeg bare puste med magen og tenke nøye gjennom alle eventualiteter. Planlegge så godt jeg kan. Snakke med de rundt meg. Føle at vi står sammen.

Men hva med alt det vi ikke ser, vi som er i skolen? Hva med den skjulte volden og truslene, den som for all del må holdes hemmelig, men som gnager og tærer på sjelen til den som blir utsatt for det og setter evige spor? Hva med de elevene som blir mobbet i det skjulte, enten på skolen eller på nettet, hva med de som opplever trusler, vold eller seksuelle overgrep i hjemmet sitt, i nære relasjoner, fra de som egentlig skulle ha passet på dem som det mest dyrebare i verden? Det er fort gjort å fokusere på trusler man kan se og erfare med egne sanser. Den virkelige utfordringen er å kunne se slike ting som dette, å kunne se at et barn eller en ungdom ikke har det godt, og forsøke å hjelpe.

For hvis jeg som kommende lærer kan hjelpe ett av disse barna, hvis jeg kan si til henne eller ham at "jeg er her for deg", selv om veien mot et bedre liv blir tung og lang og vanskelig - ja, da vil alt dette være verdt det.

Hverdagsglimt fra uke 9

Det ble ingen hverdagsglimt i går, for hele kvelden gikk med til å forberede oppstart på et prosjektarbeid om verdensrommet på praksisskolen min, samtidig som jeg måtte gjøre klart til praksisbesøk. Jeg var veldig nervøs, for det er ikke hver dag man blir observert av en veileder fra Høgskolen, men det gikk kjempefint! Elevene mine er nå i full gang med diverse prosjekter, det er stjerner og galakser og svarte hull og romfart, så dette blir spennende!

Forrige uke gikk i full fart, blant annet med koselig besøk av familie fra Vestlandet, veterinærtime for Happy og svømming for lillebror. Jeg rakk vel egentlig ikke å puste ut før fredagen kom og roen senket seg etter tacomiddagen. I helga fikk vi unna masse ærender, storesøster fikk hentet de nye brillene sine og storebror har fått seg kul LED-lampe på det nye rommet. Prosjekt ungdomsrom har jo tatt sin tid, mye på grunn av at vi ikke fant den riktige lampen (vanskelig elektrisk opplegg akkurat i den delen av huset), men nå er det på plass! Lillebror har lekt seg i snøen og bakt brownies til hele familien, og vi har lekt og kost masse med Happypusen vår.

Her er noen glimt fra uka som gikk:

Sibirkulde og sibirkatt

Hurra, vi er over i mars måned, og våren er på vei! Det må vi i hvert fall kunne anta, selv om det for tiden ligger et lokk av sibirkulde over landet. Tretten minus om morgenen er jo nok til å lamme ansiktsmusklene fullstendig i løpet av den lille turen over parkeringsplassen ved skolen, og det føles som om vi lever på en uendelig kald planet - til tross for at jeg denne uka lærte elevene mine hvorfor vi har årstider, og at det i teorien skal bli varmere snart. Det hjelper i hvert fall å kunne pynte opp med fargerike blomster innendørs, og tenke på og drømme om sol, varm jord og frodige vekster!

Denne uka har vært både veldig bra og veldig travel - det har blitt noen sene kvelder med undervisningsplanlegging og retting av naturfagsrapporter og tester, vi har vært til veterinæren med Happy for å ta den 2. vaksinen og sjekke at hun er frisk og fin, og vi har vært på svømming med lillebror. Skoledagen på fredag ble avsluttet på veldig fint vis, for ettersom vi nå har startet med temaet verdensrommet, fikk vi gjennomslag for å vise den fantastiske filmen The Martian for hele 8. trinn, som en slags "kick-off" til flere uker med prosjektarbeid og dybdelæring. Jeg koste meg masse, og det gjorde elevene også. Jeg har det i det hele tatt helt topp i praksis, men kan ikke legge skjul på at det tapper meg for ganske mange krefter, spesielt når jeg har gått og hangla litt med etterdønningene fra vinterferiens forkjølelse. Men nå er det helg! Vi har ikke så mange planer, bortsett fra at storesøster skal i bursdag og mannen min skal ordne med lampe på det nye rommet til storebror. Det er veldig godt å bare kunne ta ting som det kommer, gå en tur ut for å ake, leke, se film, kanskje bake et eller annet? Ha en fin en, dere som stikker innom den vesle bloggen min.