Søndagstanker

Det har tatt oss noen dager å «lande» skikkelig etter påskeferien. Ikke bare fysisk, for det gjorde vi jo allerede på mandag, men det å komme inn i hverdagen igjen, forsøke å finne roen og lande her i Norge med hjertet og sinnet også, det har vi brukt litt tid på. Jo da, vi har hatt jetlag, men det har ikke vært så ille som fryktet - det er mer det at vi har fulgt helt andre rutiner en stund, eller kanskje heller hatt en mangel på rutiner, slik det ofte blir i ferier. Særlig ferier uten minstemann, der vi ikke er nødt til å holde oss til faste rutiner tilpasset småbarnslivet.

Men nå i helga merket jeg hvor godt det var å være hjemme igjen, og hvor mye jeg verdsetter de små, små øyeblikkene her i vår rare og herlige familie. Det å høre lillebror si: «Happy, skal vi leke sammen?», før han hoppende av glede veiver med en hjemmelaget katteleke. Det å gå ut i hagen og oppdage underet over alle undre - snøklokkene våre har vunnet over vinteren! Krokusen titter også opp, og snøen forsvinner stadig mer og mer. Grusen kostes vekk og syklene blir tatt fram. Det er vår!

Vinteren kan fortsatt komme tilbake med et kaldt gufs, men det går i det minste rette veien - og når aprilsola tar tak og varmer ordentlig, er det som om en diger isklump løsner fra sjela og smelter bort i takt med snø og is ❤️ Smilet sitter løst og føttene fryder seg over å kunne traske i joggesko. Småfuglene kvitrer og skjærene bygger reir. Og her en dag så vi det sikreste vårtegnet av dem alle: den nøkkelen vi mistet i snøen i vinter og lette så febrilsk etter? Der lå den plutselig på bakken, hel og ren, som et skinnende bevis på at en ny årstid har festet grepet. Våren er jammen meg fin, dere. Og jeg kjenner at nå er jeg akkurat der jeg skal være - her i Drøbak, her i dette huset, her med familien min.

Ha en nydelig søndagskveld!

Søndagsro

Dette har vært en søndag helt etter mitt hjerte, fra morgen til kveld! Fikk sove lenge, spiste en lang og rolig frokost, lekte med lillebror, ba ei venninne av storesøster over hit for utelek og muffinsbaking, gikk meg en frisk tur i marsværet (grått, men med en eim av vår i lufta), og avsluttet det hele i familiebursdag. Akkurat en sånn deilig kosesøndag jeg trengte!

Ei kusine av meg og mannen hennes har ganske nylig flyttet inn i nytt hus, og attpåtil fylte datteren deres 6 år tidligere i år, så da anledningen bød seg for både husinspeksjon og bursdagsfeiring med alskens god mat og kaker, var vi ikke vonde å be! En potensiell katastrofe truet imidlertid med å avkorte besøket vårt; stelleveska ble på grunn av dårlig kommunikasjon stående hjemme, så vi gikk rundt på tå hev og prøvde å følge med på lillebror hele tiden, i håp om å rekke å sette ham på do i tide. Etter at han hadde langet innpå både pizza, pølse, kake og is, forsøkte vi oss også med et dobesøk, men det kom ingenting. Han må likevel få ros for at han prøvde! Katastrofen uteble heldigvis, og bursdagsselskapet ble både hyggelig, morsomt og utrolig mettende. Det var godt å komme hjem igjen, krype ut av fintøyet og inn i kosebuksene og bare flate ut resten av kvelden (med ispose på ryggen for min del. Den er nok litt bedre enn den var, men ikke helt klar til å friskmeldes. Vi kommer dit etter hvert, tålmodighet er som kjent en dyd). Håper dere har hatt en rolig og fin søndag!

Søvnig søndag

Det er en sånn søndag hvor man føler seg trøtt fra det øyeblikket man står opp til det øyeblikket man legger seg. En grå, tåkete, fuktig, bånn kjedelig dag hvor det ikke fins en dritt å gjøre. Bortsett fra å bake, da!

Dermed satte vi i gang med å bake polarbrød i formiddag, mens lillebror sov luren sin. Storebror og storesøster gjorde stort sett alt, de klarte å fordele oppgavene fint mellom seg, og til tross for en liten bommert i starten, ble det riktig så bra etter hvert! Deigen hevet mens vi var ute i tåka en tur, og så bakte vi dem ut og stekte dem etterpå. De var dessverre ikke gluten- og melkefrie, men de som kunne smake på dem, mente at de var supergode! Oppskriften fant vi forøvrig på Trines matblogg: http://trinesmatblogg.no/2016/09/06/polarbrod-v-2-0/

Nå er det snart tid for Valkyrien og litt forberedelser til en ny uke. Det er studiesamling i Halden, så uka kommer til å starte med et aldri så lite brak! Ønsker dere som er innom bloggen en deilig (og søvnig?) søndagskveld.

Søndag på Follo museum og Seiersten skanse

For en nydelig sensommer vi har fått, nå i starten av september! Jeg passer på å suge den inn, før høststormene setter inn og kulda kryper på. Da kan man saktens trenge noen soldager under huden!

Helga har rast av gårde, og mens storebror var på overnatting hos en kamerat, stakk storesøster i bursdagsselskap nå i formiddag, så det ble merkelig stille i heimen. Etter at lillebror hadde sovet formiddagsluren sin, tok jeg derfor en tur til det lokale bygdemuseet, hvor de har både traktor, naturlekeplass, kaniner, høns og litt av hvert (som vi ikke fikk sett, fordi minstemann ble litt utålmodig).

Traktoren var det desidert beste, da, jeg måtte jobbe en god stund for å lokke ham videre derfra og se på andre ting. Kaninene var kjempesøte, og han ble ganske fascinert av den ene som lå og sov, men hønene fantes ikke interessant. Da var det mye morsommere å fyke rundt, farlig nær parkeringsplassen og bilveien, så da gikk vi heller inn i skogen på den andre siden, og havnet oppe ved Seiersten skanse.

Her farta lillebror rundt en god stund, inne på skansen og langs yttervollene, til han plutselig ble lei. Ekstremt lei. Og da var vi et godt stykke inne i Frognmarka, så det måtte en del lokking og bearbeidelse til for å få ham med tilbake til bilen (vogna hadde jeg naturlig nok satt igjen hjemme). Men vi kikka litt på høstblader, hilste på en veldig fin hund og kom oss til slutt hjem igjen, hvor en deilig søndagsmiddag ventet. Nå gjelder det å forberede en hel uke med studiesamling i Halden for mitt vedkommende, dette blir både spennende, slitsomt og veldig bra (tror jeg)!

En passelig travel søndag

Snø i lufta? Nei, det er bare løvetannsesong.

 

Etter det begredelige været på lørdag, var det deilig å våkne til adskillig lysere himmel på søndag. Det som vekte meg først, var imidlertid minstemann, som sto i senga si og gliste mot meg. Nå er det morgen, mamma! Han har nettopp knekt krabbekoden for alvor, og greier i tillegg å reise seg helt opp når han har noe å dra i. Flinkis! Men leggingen har dermed blitt en langdryg affære, for han turner rundt i senga og reiser seg opp hele tiden, og har ikke funnet ut hvordan han kommer seg ned igjen. I tillegg har det kommet en ny tann i rekken – så nå har han totalt 7 stykker, 3 oppe og 4 nede. Mistenker at det er enda flere på vei, så kavete han har vært de tre siste kveldene. Det er vel lov å håpe at ting roer seg litt når de er ute, og han kanskje finner ut at senga er til for å soves i?

Til tross for en tidlig start på dagen for meg og lillebror, ble klokka ganske mye før alle husets medlemmer var ferdige med frokosten og klare til å møte søndagen. Mannen min begynte å jobbe med få bort en lav mur av gamle, råtne trestokker i hagen bak huset, og erstatte den med en steinmur. Mens han "koste seg" med det, gikk jeg tur med minstemann i vogna og storesøster på sykkel. Vi trilla til lekeplassen på skolen, der storesøster møtte en venninne hun kunne leke med, og den lille trøttingen i vogna sovna nesten før vi fikk begynt å gå. Det tar på å være natterangler!

Søndagstur med lillebror.

 

Glade jenter i lek ved skolen.

 

Mannen var flittig i hagen, og da vi kom tilbake, så det sånn ut:





Vekk med trestokker, inn med stein.

 

Han måtte avslutte fordi vi skulle i bursdagsselskap, men han er i gang med resten av jobben nå, og håper å være ferdig før den varslede syndefloden setter inn i morgen.

Ettermiddagen tilbrakte vi i bursdagsselskap hos søsteren min, og der var det både deilige kaker og mye å finne på for barna. De har to jenter, som er 2 og 4 år, mens våre er 10, snart 9 og snart 1 år. En passelig miks, og de store passer på og leker så fint med de små. Litt småknuffing om leker blir det alltids, men ingenting bestefar ikke kan fikse ved å leke hest på gulvet.

Deilige kaker og jordbær hos søsters.



 

Lillebror utforsker nye leker med litt hjelp fra de store.

 

Stappmette på kaker og slitne etter en relativt full dag, satte vi etter hvert kursen hjemover for å få minstemann i seng, noe som var enklere sagt enn gjort. Det er noe som plager den lille kroppen, men etter litt Dentinox tannmiddel og noen ekstra runder med kos og trøst, sovna han til slutt.

Alt i alt hadde vi en fin søndag, fylt med koselige aktiviteter, god mat og masse lek og moro. Jeg tror riktignok alle var temmelig slitne da kvelden kom, spesielt lillebror som baler med litt av hvert for tiden. Han er blid om dagen, sur om kvelden. Eller snarere trøtt, så overtrøtt og til slutt bare helt fortvila. Gleder oss til han begynner å prate, så kan han fortelle oss hva som er galt!