Filmen handler dels om Saroos reise, fra en kaotisk togstasjon i Calcutta, via tøffe gatestrøk, tilsynelatende snille voksenpersoner med lugubre hensikter og et barnehjem med hardt miljø, til et godt hjem i Australia, hvor han etter hvert får en adoptivbror med atskillig mer bagasje enn ham selv. Så hopper filmen 20 år fram i tid, hvor Saroo har blitt student, funnet seg en kjæreste (Rooney Mara) og blir besatt av tanken på å finne hjem igjen, ved hjelp av dataprogrammet Google Earth. Han husker ikke riktig navn på den vesle landsbyen han kom fra, men han husker landskap og detaljer som hjelper ham i letingen. En uhyre vakker og flott film, basert på en sann historie, som forteller lavmælt og ganske usentimentalt om såre og viktige temaer. Den har blitt sammenlignet med Slumdog Millionaire, men jeg synes egentlig ikke den er så veldig lik, bortsett fra at den handler om gatebarn i India og de tøffe tingene de er utsatt for. Lion kan trygt anbefales, men husk å ta med et lommetørkle eller ti!
Etter filmen ruslet vi ned på Brygga, der snøen lavet ned og lagde fin stemning. Vi hadde bestilt bord på Esmeralda, en lun og koselig restaurant med veldig god mat og bra service! Jeg gikk for reinsdyrfilet, og mannen min valgte skrei, men han ble ikke helt mett, så vi tok skikkelig dessert også. Sjokoladefondant og frisk bringebær- og mangosorbet, nam nam!
Det snør fortsatt her, så vi får se om vi greier å utnytte den før vi skal i bursdagsselskapet til niesa vår. Så vender vi nesa hjem igjen, for å lade opp til ny uke. God søndag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar