Velkommen, september!

Endelig er september her, favoritten min blant årets mange måneder. Sommeren er over, men nå har vi heller ingen skyhøye forventninger om sol og varme som kan renne bort i regnet, nå vet vi at høsten har kommet, og da er både regn, vind, kveldsmørke og kjølig luft helt greit. September kan være varm og fin også, men selv om sola skinner, er det en skarphet i lufta som jeg elsker. Kan ikke få nok av høstluft! Og så høstfarger, da. Fargesprakende blader mot blank septemberhimmel, en frisk tur i skogen, noe varmt på termosen og roser i kinnene etterpå. Varme strikkegensere, ullsokker på beina og innekos.

 

Det at september blir fulgt av oktober og november, og at mørket etter hvert tar mer og mer overhånd, fortrenger jeg heftig inntil videre. September skal nytes til fulle! Og til slutt har jeg lyst til å dele en sangtekst jeg fikk høre på foreldremøte i barnehagen denne uka. Den handler om hverdagen med små barn, og hvor viktig det er å se forbi hyling ved middagsbordet, søvnmangel og kaos og ta vare på øyeblikkene før de forsvinner. For årene går så fryktelig fort, og plutselig er de borte! Jeg får tårer i øyene når jeg hører den, det er så sant, så sant.

 

 

HVERDAG

av Louis Jacoby

 

 

Når en morragretten unge

slår seg vrang og rekker tunge

og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglasset veltes

og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små.

 

Refr.
Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek...

 

Så husk....osv.

 

(Du er)kysten som de engang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda'n blir til sønda',
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan'ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

 

Så husk....osv.