Den store kakedagen

Av litt ulike grunner ble dette den store kake- og bakedagen! I går begynte jeg og storesøster å prate om å bake kake, men vi rakk det ikke før mannen min måtte bruke stekeovnen til langsteking av noe deilig kjøtt. Så dermed ble det forskjøvet til i dag, og planene våre endret seg fra brownies til smuldrepai med bjørnebær. Vi har nemlig fortsatt massevis av flotte, modne bjørnebær i hagen, og de må så klart brukes til noe! Oppskriften fant vi på Det søte liv.

Både storesøster og storebror ville være med på bakingen, og (på skikkelig lærervis) trakk jeg meg tilbake og lot dem gjøre mesteparten av jobben, mens jeg hjalp til og veiledet dem underveis. Storesøster tok seg av hakking av mandler, og ble så god til det at hun rett og slett aldri sluttet. Etter hvert ble det nesten mandelmel! Storebror gjorde alt det andre: smeltet smør, målte opp mel og sukker, blandet smuldredeig og ordnet med bærene. 

 

Musikk til arbeidet måtte vi ha, og utrolig nok fant vi et soundtrack alle likte - nemlig musikken til Once More With Feeling fra Buffy the Vampire Slayer. De unge bakermesterne holdt på, jeg bedrev litt opprydding og tilrettelegging mens jeg febrilsk tørket opp bjørnebærflekker og feide opp melsøl. Men omsider ble vi ferdige, og kunne sette praktverket i ovnen. 

Voila! Etter tjue minutter i ovnen var bjørnebærpaien gyllen og fin. Den måtte selvsagt smakes på, og jeg skal si den forsvant på rekordtid! Den hang jo ikke sammen for fem øre, men dette er jo tross alt smuldrepai, er det ikke? Den smakte helt himmelsk sammen med vaniljesaus, og jeg var veldig fornøyd med å ha funnet vegansk vaniljesaus fra Oatly (uten melk), så jeg også kunne nyte herligheten. Et par timer senere var vi bedt i bursdagen til pappaen min, og der var det jo også en del kaker, kan man si. Vi har spist så mye kringle, pai, brownies, is og bløtkake at vi bare er et par millimeter unna å sprekke i beste Monty Python-stil. Men godt var det! Nå tror jeg imidlertid at jeg må legge meg litt nedpå. Det tar på med kakedag!