Damenes aften

Denne helga var det duket for stort 70-årskalas til ære for svigermor. Mens forrige helg var viet til familiekos og moro for barna, sto nå et ekte damelag for tur, både med venninner og kvinnelige familiemedlemmer i alle aldre. Gutta sto for serveringen, og gjorde en kjempejobb, kanskje med unntak av lillebror, da, som stadig gjorde farlige fremstøt mot koldtbordet.

Det var dekket til langbord i stua, og svigerinna mi, som er blomsterdekoratør, sto for den lekre pynten. Etter en velkomstdrink ble det servert nydelig tapas, og servitørene sørget for at vi hadde noe godt i glasset til enhver tid. Talene kom på løpende bånd, noen sanger ble det også, før jeg som sistemann på talerlista fikk æren av å takke for maten. Deretter greide vi å gjøre plass i magene til litt kaker og kaffe avec, før de første gjestene begynte å takke for seg. Det bør vel nevnes at de eldste holdt ut lengst utover kvelden, hihi. Gleder meg til jeg blir 70, da holder jeg meg kanskje våken til over midnatt! Men siden lillebror ville opp kl 05 i dag, er jeg egentlig takknemlig for at jeg la meg tidlig. Forkjølelsen har ikke riktig sluppet taket, og jeg kjenner at det blir en søndag av det rolige slaget. I hvert fall fram til vi reiser hjem igjen til den andre siden av fjorden for å gjøre oss klare til en ny uke!