Habanero og The Hateful Eight

I går leverte vi alle ungene hos foreldrene mine på overnatting, og dro på byen for å feire 20-årsjubileet vårt. Det var faktisk første gang lillebror var borte fra oss om natta, og det hadde gått helt fint! Og herregud, så godt det var å få sove ut! Jeg våkna først i 8-tida, men sovna igjen og sov helt til 12. Det har vel ikke skjedd på ... Ti, elleve år?

Vi skulle spise i nærheten av Ringen kino, og valget falt på Habanero, en koselig, mexicansk restaurant ved Birkelunden. Her studerte vi først menyen, og oppdaget at det var veldig mye hvetetortillas ute og gikk, noe som ikke er helt forenlig med glutenintoleranse. Men en kyllinggryte med habanero og chili virket lovende - og sterk. Så sterk at kelneren bare sa 'nei' første gang jeg prøvde å bestille! Haha. Jeg fikk en liten smaksprøve for å se hva jeg gikk til, og etter å ha overlevd den uten varige men, fikk vi bestille. Tom gikk for en 'Macho burger', som også var av det spicy slaget.

Jeg skal ikke nekte for at det var sterkt. Jeg ble varm og svett, og hvis jeg hadde vært forkjøla, hadde alle kanaler åpna seg i løpet av måltidet. Men jeg liker sterk mat, og det var utrolig godt! Vi gikk for en øl og et glass rødvin til måltidet, og Tom spiste sjokoladekake med is til dessert, og skylte det ned med espresso mens jeg nøt en stor americano.

Habanero er et sjarmerende og avslappende sted, og servitørene var flinke og hadde masse glimt i øyet. Det  ble ganske fullt etter hvert, så de fikk mer å gjøre utover kvelden, men det var ikke noe stort problem. Da klokka nærma seg halv åtte, takket vi for oss og ruslet til Ringen kino for å få med oss Tarantinos siste verk, Western-historien The Hateful Eight.

Quentin Tarantino er kjent for minneverdige karakterer, spenstig dialog og voldelige filmer, og denne var intet unntak. I nesten tre timer varte den, og selv om den startet rolig, eskalerte den bratt i siste halvdel, med blod, gørr og død i fleng. Men for noen skuespillerprestasjoner! Her har du Samuel L. Jackson, Kurt Russel, Jennifer Jason Leigh, Michael Madsen, Tim Roth, Walton Goggins, Demian Bichir og en liten opptreden fra Channing Tatum. Filmen er et must for Tarantino-elskere, og atmosfære, sett, sminke, lyd, musikk og effekter var helt på topp. Den kunne minne litt om Reservoir Dogs, uten at jeg skal røpe mer om handlingen. Da vi kom ut av kinoen, hølja regnet ned - bare for å understreke den dystre stemningen, hihi. Men vi hadde fått oss en flott helaften, og det beste var at vi skulle hjem og SOVE.