Ten Thousand Acres of Sky

Tante Elselill sovnet stille inn natt til torsdag, fire uker etter at hun fikk diagnosen akutt leukemi. Hun etterlater seg mann, barn, søsken, barnebarn, svigerbarn og en storfamilie spredt utover Halden, Tønsberg, Drøbak, Oslo, Våler, Klæbu og Trondheim. Hun var et fantastisk positivt og omsorgsfullt menneske med smittende humør, unik raushet og verdens varmeste klemmer. Sorgen er stor i familien, og vi tenker mye på hennes aller nærmeste som nå må gå videre med et stort hull i tilværelsen.

Nå er vi på fjellet, med luftig himmel over oss og frisk luft på alle kanter. Et lite pusterom for hele familien, før skolehverdagen setter inn for fullt. Vi går turer, vi leker og spiller spill og lager mer god mat enn vi kan spise - og lar tankene vandre i omtrent samme fart som beina går langs stiene her oppe. Jeg tenker på noen av de meldingene jeg utvekslet med tante Elselill de siste ukene av hennes liv. Hun var ofte veldig dårlig og kunne ikke alltid svare på hilsenene mine, men av og til orket hun å skrive noen ord tilbake.

Du skriver så inderlig fra hjertet Ina. Jeg er gammel og du er nå en sprek 3barnsmor. Tenk så flott at DU fikk igjen helsa. Takk for gode ord, ikke alltid jeg klarer å svare.

Ja, slik var hun. Selv til det siste var hun opptatt av at alle rundt henne skulle ha det bra. Jeg håper du har det godt der du er nå, tante. Hvil i fred, vi savner deg så inderlig. ❤