Våryr

Det er som å oppdage en ny verden igjen. En verden som har ligget under snø og is og slaps og sølepytter. En verden av tørr skogbunn, barnåler, kvister og kongler, av digre trær, krokete busker og morsomme steiner, en verden hvor man kan løpe fritt rundt og klukke av latter, fordi det er vår. Det er VÅR!

 

Det er fristende å slippe ut et vårskrik, sånn som Ronja Røverdatter pleide å gjøre. Jeg burde vel egentlig ikke ta gleden så til de grader på forskudd, for vi er bare i mars, og det kan fortsatt komme snøstorm, men altså ... Denne dagen her kan jeg leve lenge på! Det spilte absolutt ingen rolle at det tok hundre år å komme seg fra barnehagen til bilen, for det var en sann fryd å se hvordan lillebror koste seg i skogen i og rundt barnehagen.

 

 

Han ville først bort til en lekebil som har stått i barnehagen i alle år, lettere sliten og med avflasset maling (hørte jeg dugnad i vår?), men kjempestas i leke i. Så greide jeg å få ham med meg ut porten, og da satte han av sted gjennom en liten skogsstripe som går langs barnehagen og bort til parkeringsplassen. Et sted storesøster og storebror også elsket da de var små! De gikk alltid gjennom blåbærlabyrinten, som vi kalte det, og nå har lillebror også oppdaget dette herlige stedet. Han løp fram og tilbake på den humpete lille stien minst fem ganger, hoiet og lo, falt og reiste seg opp igjen, utforsket nye små svinger og bortgjemte kroker, og var så strålende fornøyd at jeg ikke kunne gjøre annet enn å smile, la ham holde på (og ta et par bilder i sola). Det er nok gråværsdager her i verden.

 

Håper dere også har hatt vårfølelse i dag!