Dja på svømming, mamma?

Alle ungene våre har vært små fisker i vannet helt fra de var babyer, det har vært utrolig koselig og moro å få følge ferden deres fra hjelpeløse, sprellende krabater som holdes trygt på armen, til ivrige svømmefantomer med briller og svømmeføtter, som drar fra foreldrene sine i crawl. Lillebror har også gått på babysvømming, helt fra han var tre måneder gammel!

 

(Æsj, har jeg virkelig så stor dobbelthake??)

Nå har minstemann på en måte knekt en kode, jeg tror det hjalp å være på Badeland for noe uker siden, for etter det har han svømt mer og mer 'alene'! Altså, han svømmer på en sånn pølse dere ser på bildet, jeg holder litt på den ene siden, men ikke mye, og så sparker han fra med beina og drives framover. Nå vil han til og med ha på svømmeføtter, det har han lenge nekta plent - han har hatt en laaang periode med 'nei' og 'vil itte' - men nå virker det som han har skjønt vitsen med dem. Han synes svømming er helt topp, spesielt etter at vi har dusja og kledd på oss og går i kafeteriaen og kjøper is! Det hører liksom med til hele pakka. Vi håper jo selvsagt at han kommer til å fortsette å synes det er gøy, og bli like propell i vannet som storesøsknene sine :)

 

Foreløpig lover det i hvert fall bra.