12 år som mamma

I dag feirer vi 12-årsdagen til eldstemann, hvilket betyr at det er nøyaktig 12 år siden livet mitt ble totalt forandret - til det bedre. Han var en rød og skrukkete liten tass på 3,7 kg, med mørkt, fuktig hår og blålige hender. Så utrolig liten, men samtidig akkurat stor nok til å passe inn i hendene våre, nakkegropene våre og hjertene våre. Han har vokst en del siden da, han er i ferd med å strekke seg til en ulenkelig tenåring, men han har det samme gode smilet og de knallblå øynene, med øyevipper som lillesøsteren hans er kjempemisunnelig på. Ikke minst er han like snill som dagen er lang, lager aldri trøbbel og er en fantastisk storebror!

 

 

 



Nå er han behørig feiret, først med barnebursdag i går kveld, der ni tolvåringer satt tilnærmet musestille og så på film her i stua, så med med gaver og smågodt på senga i morges, og deretter familieselskap nå i ettermiddag. Vi har bakt og ordnet og stått på, men det ble veldig vellykka, og bursdagsbarnet var storfornøyd! Det er alltid så koselig å samle alt som kan krype og gå av slektninger her hjemme, trangt er det, og travelt er det, men alt går med god hjelp (takk, mamma!). Neste år har vi en tenåring i huset, det er en ganske umulig tanke. Jeg synes liksom at jeg fortsatt kan kjenne og lukte den lille babyen jeg holdt for 12 år siden. Elsker deg, gutten vår. <3