Hverdagsglimt fra uke 1

Ja, for nå er det virkelig hverdag her. Jula har holdt stand en stund ut i det nye året - juletreet har fått stå litt ekstra lenge, vi var på nyttårsmiddag og fikk servert nydelig pinnekjøtt i helga, og fortsatt er det litt julemarsipan i skapet - men nå er det slutt. Vi er i ferd med å rydde ut jula i kveld, og det er tross alt veldig godt! Tilbake til grå hverdag, eller skal vi si hvit? For det har lavet ned snø her, så ungene har jublet og fedrene har grett over mangel på brøyting og glatte veier. Mor i dette huset har gått sammen med sin eldste sønn for å lage islykter i kulda - ved hjelp av ballonger og bøtter, samt litt konditorfarge. Vi har vært på Colosseum kino og fått stilt Star Wars-hungeren, og jeg har vært en tur i Drøbak sentrum og fanget inn snømengdene.
I morges våknet vi også opp til de triste nyhetene om at David Bowie har gått bort. Jeg har hørt på flere av sangene hans i dag, og felt noen tårer. Det er en stor artist som har forlatt oss, og jeg greier ikke helt å ta det inn over meg. Jeg har så sterke forhold til mange av sangene hans, men den som falt ned i hodet først, var vel 'Space Oddity' - den Bowie-låta som åpnet øynene mine for hele hans musikalske skaperverk.

Her er noen glimt fra uka som gikk:

Dette kan vel kalles vinter ...

Litt ekstrajobbing i nyttårshelga :)

Amaryllisen min blomstret til nyttår, den!

Har kanskje misforstått litt?

Brrr ...

Hverdag betyr laks til onsdagsmiddag igjen :)

Islykter in the making

Voila!

Islyktene er tent <3

Storebror prøver å lære lillebror å telle!

Snøtung helg ;)

Nyttårsselskap hos tanta mi.

Ungene spiller spill.

Minsten er kanskje litt lei av juleselskaper?

De største gutta på vei mot Colosseum

og Star Wars: The Force Awakens.

TIE fighter in the snow :D

Sentrum i vinterskrud

Største snøhaugen hittil

 - bak den finnes både en matbutikk og en parkeringsplass!

Star Wars: The Force Awakens

Jeg er en av dem som har sett de originale Star Wars-filmene hundreogørtifjørti ganger, fnyser av de nyere prequel'ene og haaaater Jar Jar Binks. Og som var rimelig spent på hvordan en ny Star Wars-film a la Disney ville se ut. Denne helga fikk jeg svar på det - og Star Wars: The Force Awakens var råbra!

Jeg synes de har gjort en glimrende jobb med å videreføre Star Wars-universet, med flotte Lucinda Riley som Rey, den fantastisk søte droiden BB-8, John Boyega som Finn og Adam Driver som Kylo Ren, samtidig som det likevel er umiskjennelig Star Wars. Gjensynet med gamle travere var da også svært gledelig. Jeg jublet stort innvendig da Han Solo, Chewbacca, Leia, C3PO og R2D2 viste seg på lerretet.

Den nye skurken, Kylo Ren, var en verdig avtager til Darth Vader. Han hadde ikke like mye tyngde, men ble spilt med både sårbarhet og grusomhet av Adam Driver. Hans 'mester' i First Order var vanskelig å få tak på, syntes jeg, men vi får kanskje vite mer om hvem og hva han er senere. Det kommer jo tross alt to filmer til!

Alt av effekter og kampscener var svært vellaget, som seg hør og bør, musikken var flott, og jeg kan egentlig ikke sette fingeren på noen svakheter - bortsett fra at enkelte ting blir litt lette å gjennomskue når man har sett disse filmene en del. Jeg likte storyen om Finn, stormtrooperen med samvittighet, følte de triste scenene sterkt og er spent på å se hvordan det hele utvikler seg! Tommel opp og femmer på terningen.

Årets synssjekk

Det er januar, det er hverdag igjen, det er bitende kaldt, og i dag var det igjen tid for storesøsters årlige synskontroll. Hun fikk briller da hun var fire og et halvt år gammel, da det ble oppdaget at hun var kraftig langsynt. Det har etter hvert blitt en vane med briller, hun kler dem så godt, og det er nesten rart å se henne uten. Passe søt, eller hva?

I år skulle lillebror også være med, for tatt i betraktning storesøsters historikk, og at både jeg og mannen min bruker briller, kunne det fort være at han var arvelig belastet. Så tidligere i dag troppet vi mannsterke opp på øyelegens kontor - lettere nervøse og spente på om vi skulle få enda en brillebruker i familien. 

Det er jo ikke bare-bare å få en tass på halvannet år til å gå med på øyeundersøkelse, men det startet riktig så bra. Han satt på fanget mitt og skulle se på noen bilder og følge noen objekter med øynene. Så kom det som storesøster gruer seg til hvert år, da. De grusomme øyedråpene som utvider pupillene, også kalt langvarige torturdråper. De svir visst veldig, og må først dryppes på i to omganger, før man må vente en halvtime på at effekten skal trå til. Da ser man nesten ingenting, og har noen pupiller på størrelse med femkroninger.

Lillebror likte absolutt ikke å få disse torturdråpene, men ble raskt seg selv igjen da han kunne leke mer med apen og dokka og Duplo-klossene på venterommet. Da det var på tide å lyse inn i øynene hans for å sjekke synet nøyere, begynte etter hvert spetakkelet. Gutten samarbeidet ganske bra på den første biten, og øyelegen (en morsom dame på rundt seksti) satt og lagde så mange rare lyder mens hun jobbet at han nesten ble litt fjetret, tror jeg. Hun sang, kurret, mjauet og aaaa-et så det var like før jeg sprutet ut i krampelatter. Egentlig litt synd at vi ikke kommer til å gå til henne flere ganger nå! 

Helt på slutten, da hun skulle lyse i øynene hans helt på nært hold, hadde gutten (eller Knertulf, som legen kalte ham) fått veldig nok av alt sammen. Han ville bort, ned eller opp, men alt annet enn å sitte på fanget. Dermed måtte jeg tviholde på ham med alle krefter mens øyelegen gjorde det hun skulle, og hvis dråpene han fikk tidligere var tortur, var dette hundre ganger verre. Som han hylte! Jeg følte meg naturlig nok som et ordentlig mammabeist, men plutselig var det over, og vi fikk vite at lillebror har helt normalt syn! En stor lettelse for oss alle. Selv var han bare glad for å slippe fri.

Storesøster samarbeidet veldig fint denne gangen, og trenger bare noen små justeringer i brilleglassene sine. Og neste år er hun såpass stor at hun kan gå til vanlig optiker for kontroll. Det blir sikkert litt rart, men jeg tror ikke hun kommer til å savne de ekle øyedråpene noe særlig.

Etter denne seansen hos øyelegen, var det ikke fritt for at vi var slitne, alle sammen. Og da vi var hjemme, fant jeg to stykker som var helt kaputt i baksetet, stakkars. En liten en som gudskjelov ikke trenger briller, og en stor en som for lengst har vent seg til et liv med briller. Å se godt er tross alt ganske deilig :)

Nyttårsfeiring og koseklutkrise

Jeg har egentlig ikke noen nyttårsforsetter, men tenker stort sett å fortsette sånn som jeg gjør. Jobbe hardt, ha det gøy, sette pris på mine nære og kjære og få tid til trening, men en ting er sikkert: det å skaffe en ekstra koseklut står nå høyt på prioriteringslista. Mer om det senere.

Nyttårsaften tilbrakte vi hos ei venninne, og som vi pleier, lagde vi nyttårsmiddagen sammen. Det ble stekte ytrefileter av elg sammen med rotmos, kastanjer, rosenkål og sopp. Ved siden av hadde vi en deilig rødvinssaus.

Til dessert hadde vi sjokoladefondue, med diverse frukt, marshmallows og kjeks som kunne dyppes i sjokolade eller spises som de var. Helt nydelig det også, og da all maten var spist, greide vi knapt å gå de få skrittene bort til sofaen. De eldste barna fikk også ballonger med lys og tilgang til en liten 'godteributikk', noe som var voldsomt poulært!

Lillebror sovna omtrent til vanlig tid, og snorka seg heldigvis gjennom knall og bråk ved midnatt. Jeg ble igjen i huset for å passe på ham mens de andre gikk ned på en slette i nærheten for å tenne stjerneskudd og skyte opp raketter. Men jeg fikk da sett litt fra verandaen også:

Vi skulle overnatte hos venninna vår, så da rakettene var over, spratt vi champagnen og satt oppe til langt inn i det nye året før vi fant sengene våre. Neste dag forløp temmelig rolig, og vi tok en sen, lang frokost og så et par filmer før vi dro hjem igjen. Slitne og trøtte etter nyttårsfeiringen pakket vi ut og oppdaget katastrofen; kosekluten til lillebror var borte! Like etter tikket det inn en melding fra venninna vår, som lød: 'Fant akkurat denne karen under bordet'.

Det var ikke annet å gjøre enn å slenge i seg en matbit og kjøre tilbake igjen, en time hver vei. For uten elefanten får ikke gutten sove. Den er hans trofaste følgesvenn, og har vært med både til Portugal og på diverse Norgesferier. Duplikat/vikar etterlyses herved, for tenk om vi en dag oppdager at vi har mistet den på ordentlig, og ikke bare glemt den igjen hos noen! Skrekk og gru. Denne kjøpte vi forresten på Nordby-senteret i Sverige, og merket er Dinglisar. De har det nok andre steder også, og jeg krysser fingrene for at de fortsatt lager små, grå elefanter.

Det kan vise seg å bli årets beste investering.

Godt nytt år

Jeg blar tilbake gjennom gamle bilder, og blir slått i bakken over hvor heldig jeg er. Uendelig heldig som har en så fin familie og så mange gode stunder å se tilbake til på i det året som straks er forbi.
2015 var året da jeg gikk over fra mange års sykdom, påfølgende graviditet, fødsel og permisjon, og tilbake til arbeidslivet igjen. Det har vært tøft, til tider - men jeg priser meg lykkelig over hver dag hvor jeg ikke har de lammende smertene og må kjempe meg gjennom de enkleste hverdagsting. Det var en gave at lillebror kom til oss - helt siden jeg ble gravid med ham, har jeg bare hatt noen ganske få migreneanfall, og bare ett eneste ett med oppkast. Tidligere hadde jeg slike anfall mange ganger i uka. Da kan man virkelig snakke om mirakelkur - at det er hormonelt, er vel liten tvil om, men det har altså holdt seg bra selv om jeg for lengst er ferdig med graviditet og amming. Mye av det skyldes nok at jeg har greid å trene mer, nettopp fordi jeg er frisk, og da blir det en god sirkel som forsterker seg selv. Det er befriende å kunne jobbe, og jeg trives veldig godt med det jeg holder på med akkurat nå. Jeg håper at 2016 bringer med seg enda flere muligheter, utfordringer og gleder!
Jeg har laget en liten kavalkade over de fineste stundene i 2015, og vil med det ønske dere et riktig godt nytt år! Skål, og takk for det gamle, kjære venner.

 

 



Juleglimt fra uke 52 og 53

Vi nærmer oss slutten på året, og siden uke 53 er såpass kort, slår jeg sammen hverdags/juleglimtene for de siste to ukene. Vi har hatt en flott jul, som riktignok bare fløy forbi før vi fikk sukk for oss, og har roet litt ned i romjula. Mannen min har vært på jobb, men ungene har hatt fri, og jeg har sullet rundt hjemme og drevet med et lite sideprosjekt. Snøen kom på søndag, og siden lillebror endelig er bedre, ble det en liten tur ut for å ake og leke i snøen. Storebror fikk i tillegg drømmen sin om egen PC oppfylt i går, da han omsider hadde spart og ønsket seg nok penger til det. Lykken var stor, og nå gjelder det bare å begrense spilling og sånt.

Her kommer noen glimt fra de siste ukene:

Minsten og kosedyra hans <3

Koker karameller til jul.

Fint julevær, men ingen snø ...

Juleklippen ble foretatt med NRK Super på iPaden ;)

Freden senker seg i stua lille julaften.

Julefrokost.

Stas med kusinenes lekekjøkken :)

1. juledag i Tønsberg.

Fornøyd liten gutt i ny strikkegenser fra farmor :)

Ute og går tur 2. juledag.

Endelig litt fred og ro foran peisen!

Det snøøøøør!

Siste juleglimt fra Nordby gård for denne gang.

Hjemme igjen, ute for å ake litt.

Rusletur til postkassa :)

Litt av et romjulsvær ...

Veldig stolt over egen PC!