På egne bein

Så har altså babyen vår ugjenkallelig blitt barnehagegutt, og det har heldigvis gått over all forventning. På en måte er det fryktelig rart at han har begynt i barnehage, men på andre måter er det helt på sin plass. Han er en superglad, sosial gutt som har veldig godt av å leke med andre barn, få nye impulser og lære både nyttige og unyttige ting. Denne uka har han vært der i tre dager, og selv om han var en smule skeptisk helt i starten, tødde han fort opp og var bare et stort glis resten av dagen. De ansatte i barnehagen kommenterer hele tiden hvor blid og glad han er, og det er veldig godt å høre!

Det er betryggende å se hvor mye han koser seg på småbarnsavdelingen, og leker fint ved siden av de andre barna. Spise gjør han også - store mengder brødskive og melk, ifølge rapportene. Det eneste han ikke var så ivrig etter på fredag, var å sove der. Men hele settingen var nok ganske uvant for ham, selv om han hadde både smokken og kosekluten sin. Forhåpentligvis går det bedre på mandag, for han blir temmelig sliten etter en tilnærmet full dag i barnehagen. Fredag ettermiddag var han både usedvanlig trøtt, usedvanlig sulten og usedvanlig grinete, og fikk legge seg rekordtidlig.

Ikke bare har han nådd en milepæl denne uka, ved å starte i barnehagen, men i dag har han også begynt å gå litt! De aller første skrittene er noe stort, det er ikke til å komme fra. Først var det bare et lite skritt helt ut av det blå, deretter gjentok han kunststykket flere ganger, og ble bare tøffere og tøffere. Han var oppe i sju skritt før leggetid! Det er bare å innse det, lillegutt begynner å bli stor. Samme hvor mye vi gjerne skulle ha bremset ned tiden - snart løper han rundt og holder oss i ånde non-stop.

Kvinneguidens skrivekonkurranse

Tidligere i år sendte jeg inn et bidrag til Kvinneguidens store skrivekonkurranse, og var så heldig å komme til finalen. I innlegget mitt skrev jeg om mine erfaringer rundt amming og flaskemating av vårt tredje barn. Den første tiden med lillebror var nemlig ganske tøff. Jeg fullammet ham, men han gikk veldig sakte opp i vekt, og jeg var plaget med treg utdriving, tette melkeganger og en kjedelig tendens til å få brystbetennelse. Til slutt, da alt var prøvd, begynte vi med morsmelkerstatning i tillegg til amming - såkalt delamming. Det funka helt fint i litt over et halvt år, og han la på seg så mye at han til slutt så ut som en liten Michelinbaby. Men etter hvert fikk vi trøbbel med biting i puppen, sykdom, puppenekt og dårlig melkeproduksjon, og jeg måtte legge ned meieriet etter 8,5 måned. Det kostet meg mye å innse at det var over. Jeg hadde jo ammet de to største barna til de var 15 måneder, og selv om vi hadde litt problemer innimellom, fortsatte vi til vi kom til en naturlig avslutning. Dette var noe annet. Jeg hadde et meget sterkt ønske om å fortsette å amme, og gi lillegutt alle helsegevinstene fra morsmelka, men det gikk altså ikke, og det var veldig sårt for meg. Han nektet å ta puppen, uansett hva jeg forsøkte. Men det gikk bra likevel. Nå er han en frisk og fin gutt på snart 14 måneder, som 'prater' som en foss, er blid som en sol og elsker å kose.

Veldig fersk lillebror i fjor sommer. Liten, myk og sårbar.



Jeg er på ingen måte noen ammemotstander, eller hva det nå heter. Amming er utrolig fint og koselig, når man får det til. Og jeg har opplevd så å si alle problemene man kan støte på når det gjelder amming. Men det er flere sider i denne debatten enn bare for og imot, enten/eller. Det jeg ønsket å få fram, var mellomtingen. Vi hadde tross alt et halvt år hvor delammingen fungerte fint. Og det er mange nyanser her - mange måter å gjøre ting på, uten at noe nødvendigvis er rett eller galt. Hovedsaken må jo være at babyen er mett, legger på seg og er fornøyd. Og at mor ikke sliter seg helt ut i forsøket på å få ammingen til å gå på skinner. De fleste som ender opp med flaskemating etter korte eller lengre perioder med amming, har gjort alt de kunne, og antakelig mye mer enn det også, før de ga seg. De er ikke dårlige mødre. De er faktisk svært gode mødre, akkurat som de som ammer lenge og vel.

Innlegget mitt kan leses her. Beklageligvis ble overskrift og undertittel litt uheldige, og fanget ikke helt opp det jeg ville si. Det høres ut som jeg ikke ammet i det hele tatt, og er sinna på dem som dømmer meg for det. Slik er det ikke. Svært få har ytret noe som helst, men de gangene det har kommet kommentarer, har det bunnet mest i uvitenhet og dårlig impulskontroll. Bare så det er sagt.

Fjelltur

Det er noe eget med å være på fjellet. Jeg ante ingenting om gleden ved å gå fjelltur før jeg dro på skoletur til Rondane i 9. klasse - og etter det var jeg frelst. Takk til ungdomsskolelærerne mine som dro oss med! Jeg tok friluftsliv som valgfag på videregående, og har vært en del i fjellet etter det også. Jeg og mannen min har tråkket rundt i Jotunheimen og vært i Rondane både om sommeren og vinteren, og etter at svigerforeldrene mine kjøpte hytte ved Hardangervidda, har vi vært der mye, selv om det ikke blir like lange turer nå som vi har barn.

Så helt på tampen av sommeren satte vi av gårde på en fire dagers fjelltur til Frøystul, med bilen full av sekker, bager, bæremeis, ulltøy så vel som T-skjorter, nye fjellstøvler og masse turglede.

Utsikt fra hytta mot Grasfjell

 

Hytta til svigers - Frøybu

 

Vi var heldige med været den første dagen, og kjørte til Feriesenteret, hvor vi parkerte og gikk innover mot Mork. Det var veldig spennende for ungene å utforske fossen og bekken, her kunne de ha vært hele dagen! Lillebror satt så fint i bæremeisen, og sovna til og med oppi der til slutt. Vi gikk ca. 3 km, og avsluttet med fisking i elva - uten napp, men det lot ikke til å bety så mye for ungene.

 

Kjører mot feriesenteret

Lillegutt plasseres omhyggelig i bæremeisen

Fossen ved Mork

Krabber i lyngen :)

Ved Morkåe

 Fisking med farfar

 

På søndag var det vått og grått, så vi dro til Rjukan for å bli enda våtere på Rjukanbadet. Det er relativt nytt, og veldig fint laget, med bassenger og boblebad både innendørs og utendørs. For de store barna er det fine sklier og store bassenger, og for de små finnes det plaskebassenger og godt oppvarmede velværebassenger. Badstuer var det også, men de fikk jeg ikke testet ut. Vi koste oss skikkelig i flerfoldige timer, spiste litt lunsj i kafeen og mor fikk til og med svømt uforstyrret en 300 meter eller så. Ikke verst!

 

 

På mandag snudde været igjen, og sola strålte mot oss der vi kjørte mot Møsvann og Vierli. Der hadde vi planer om å gå litt innover forbi Motten og mot Oksatjønn. Det ble en skikkelig flott tur, og en knallbra avslutning på oppholdet vår! På Vierli stakk vi også innom Barnas seter og hilste på geiter, høner og gjess, og spiste vafler etter en vel overstått tur på nesten 5 km.

 

Møsvann

Barnas seter

Opp Vierli

Se på all myrullen!

Stor og liten bæremeishelt

På tur :)

Oksatjønn

Utsikt mot Hardangervidda på tilbakeveien.

I går var det tid for hjemreise, men ikke før vi hadde svingt innom museet på Vemork og gjort et dypdykk ned i krigshistorien med sabotasjeaksjonen mot tungtvannsfabrikken her. For skolebarna var dette kjempespennende, og vi fikk dem nesten ikke med oss tilbake til bilen igjen!

Ved Bergstølen - utsikt mot Gaustatoppen

Fjellsidene ved Rjukan

Vemork

Spennende opplevelsesutstilling for liten og stor

 

Hjemturen gikk ganske kjapt unna, med et stopp for å trykke i oss litt veikromat, og plutselig var det tid for skolestart og barnehagestart. Det gikk kjempefint alt sammen - jeg fulgte noen fine og stolte skolebarn til sine første dager i 4. og 6. klasse i morges, og lillebror var halvannen time i barnehagen sammen med pappaen sin. Han hadde vært bittelitt skeptisk helt i starten, men da han begynte å leke med en fin bil og etter hvert tødde opp, gikk det helt strålende! Vi er spente på hvordan det går resten av uka, for han skal gradvis være der lengre, og mannen min skal prøve å gå fra litt, men så langt virker det som han trives og har det fint. Og for et vær vi har fått! Vi skal straks ut i Badeparken og grille - for sommeren er slett ikke over, den var visst bare litt forsinket.



 











Hverdags- (og litt ferie) glimt fra uke 33

Denne uka har det vært store kontraster. Vi begynte på bånn, med sykdom, stress og mas, og avsluttet på topp, med en liten fjelltur på tampen av sommeren. Her på Frøystul har vi hatt både sol og regn, fine turer med lillebror i bæremeis og besøk i Rjukanbadet. Nå bærer det hjem igjen før skolestart og barnehagestart i morgen! Hjelp, tida går så fort!

Her er noen glimt fra uka som gikk: