Ferieglimt fra uke 26 og 27

Vi er vel hjemme fra Hellas, og fikk et lite temperatursjokk på Gardermoen i går, da vi gikk rett fra 35 grader og sol til 15 grader og gråvær! En ny overraskelse ventet her hjemme, for gata vår var 'borte' og forvandlet til et graveområde med stein, leire og store maskiner. Altså, hva? Vi fikk riktignok et skriv like før ferien om at det skulle graves for å legge fibernett her i nabolaget, men det sto ingen flere detaljer, ingen spesifikke datoer eller noen ting. Lillebror syntes dog at det var veldig spennende, så får vi bare holde ut med det en stund til - uansett reiser vi snart på en liten hytteferie til Skjeberg, og det kan jo hende de er ferdige innen vi er hjemme igjen? Lov å håpe, i hvert fall.

Her kommer noen ferieglimt fra de herlige ferieukene som gikk:

 

Chania, Elafonisi - og vårt beste strandtips

Ferien vår lakker og lir mot slutten, og det er flere som begynner å lengte litt hjem nå, enda så godt vi har det her! Folk er så forskjellige når det gjelder varme; noen får bare ikke nok av sola, mens andre trives best i en sval og skyggefull krok med kald drikke for hånden. Jeg tilhører nok mest den siste kategorien, for jeg greier ikke å ligge lenge i solsteiken før jeg enten må bade eller søke tilflukt under en diger parasoll. Solhatt og solbriller er et must, jeg blir solbrent bare jeg stikker en tur i kiosken og jeg får som regel antydning til solstikk de første dagene i Syden. Så hvorfor dra hit i det hele tatt?

På grunn av dette, så klart. Deilige sandstrender med krystallklart og passe varmt vann. Utflukter med familien. Kveldsvandringer hvor vi ender opp med å beundre fullmånen og klatre på steiner i en halvtime, i stedet for å gjøre det vi egentlige skulle (finne fram til en eller annen gresk restaurant for å spise en altfor sen middag). Førsteklasses utsikt fra strandkafeen mot en av verdens vakreste solnedganger, mens vi nipper til et glass rosévin. Den godslitne følelsen du får langt inn i margen etter en hel dag på stranda, eller en haug med familieaktiviteter. Som den dagen vi kjørte til Chania og trasket lenge i små, labyrintiske gater på leting etter et marked (hvor det kun fantes helt vanlig juggel og kanskje en spennende ost eller pølse), før vi lot oss praie til en tur i glassbunnbåt i høy sjø, hehe. Men det var gøy, og på land var det så varmt at vi gjerne skulle ha betalt for å komme ut på sjøen uansett, med eller uten fiskeshow.

Eller som i dag, da vi kjørte i halvannen time hver vei, i svingete og bratt terreng, for å ligge som sild i tønne på den berømte Elafonisi-stranda. Misforstå meg ikke, stranda var kjempefin og ga assosiasjoner til vakre tropiske strender, og den var svært skjermet og barnevennlig - mer og mer etter som vinden løyet utover dagen. Men jeg vil nok si at den vesle stranda vi fant i går, Grammeno Beach i Gialos, omtrent 10 minutters kjøring fra 'hjembyen' vår, var den beste vi har vært på i hele ferien. Den var såpass liten at den føltes herlig bortgjemt og intim, den hadde fin sandbunn, lå godt skjermet fra vinden og hadde i tillegg et steinete område der det var fint å snorkle - kort sagt var den perfekt! Da vi kom dit etter tre-fire dager med heftig og slitsom vind, føltes det litt som en gavepakke. Til og med lillebror, som har vært noe skeptisk til vind og bølger, fant mot til å svømme med badering helt på egen hånd. Og han lo høyt av stolthet hele tiden, det var rett og slett en fryd å se på. Storesøster var mer i vannet enn på land, og storebror, som har begynt å bli tenåring for alvor og har det med å vise noen frustrerende jeg-gidder-ikke-tendenser, lot seg lokke til en lengre snorkletur. Så dette er kanskje mitt beste tips når det gjelder det sørvestlige Kreta - vil du unngå folkemylderet på Elafonisi og har gått lei av strendene i Paleochora, prøv Grammeno (eller en av de andre småstrendene man kan nå med bil eller båt). De beste opplevelsene kan ikke planlegges, og de venter ofte rundt neste sving!

Med leiebil på Kreta

Nå har vi faktisk vært på Kreta i en hel uke, og det er bare fem dager igjen av oppholdet vårt! Tida flyr her i sola, vinden har gjort seg voldsomt gjeldende de siste dagene, og hittil har vi stort sett oppholdt oss i byen vi bor i, Paleochora. Her er det to strender, en gammel festning, masse butikker, kafeer, restauranter og en drøss andre fasiliteter. Vi har ligget på stranda, snorkla og sett spennende småfisk, trålet alle gatene, sittet på uteserveringer og spilt backgammon, prøvd fiskespa (!) og tatt båt til Sougia. Vi hadde veldig lyst til å ta flere båtturer, først og fremst til Elafonisi, men turene ble innstilt på grunn av vinden ... Så da passet det jo bra at vi også hadde reservert en leiebil for fire dager av ferien vår!

Da vi hentet bilen i formiddag, blåste det fortsatt store sandskyer på stranda, så det eneste som fristet var egentlig å bevege seg innover på øya. Kreta er stort, med høye fjell og vill, særegen natur. Her og der ligger det landsbyer og større steder, og har man bil er det bare å kjøre i vei - vel å merke med reisesyketabletter i veska, for mange av veiene er veldig smale og svingete og minner sånn sett en del om fjellveiene i Norge. Men det finnes store, brede motorveier også, og det går relativt kjapt å komme seg til byene her i nærheten av Paleochora. Vi satte først kursen mot et lite sted som het Rodovani, i håp om å finne et egnet sted å spise lunsj, men der var det ikke stort mer enn en kirke og en butikk. Den hyggelige dama som drev butikken var imidlertid gjestfri nok til å tilby oss sitteplass ute, der vi nøt is og kald drikke, hun tryllet fram både leker til lillebror og puslespill til de eldste barna, kom med nøtter og godteri og var rett og slett et under av et menneske. Hun pratet i vei på gresk, vi pratet engelsk, og vi forsto sånn omtrent hva hun mente - at vinden var slitsom i dag, at det kanskje var bedre i Sougia, og at hun selv hadde tre barn som antakelig hadde fløyet redet. Barna elsket henne, det er denne typen herlige mennesker man treffer i Hellas og som gjør dypt inntrykk, og det var faktisk litt trist å dra derfra igjen - men klokka begynte å bli mye og vi trengte litt ordentlig lunsj. Dermed endte vi i en litt større by som het Kandanos, der vi ble traktert på en koselig taverna og beundret en stor kirke før vi kjørte tilbake til Paleochora og den evige vinden som fortsatt pisker sand og sjøsprøyt.

Det skal visst løye i løpet av helga, og i så fall har vi tenkt oss en kjøretur til Elafonisi (også kalt Kretas Maldivene, den med den rosa sanden). Ellers er det flust av fine steder, byer og strender som er verdt et besøk. Bilen vi har leid, en Ford Focus, er behagelig å kjøre, den har god plass og et trygt barnesete til minstemann. Det gir en deilig frihet å bare kunne sette seg i bilen når man føler for det, suse rundt på veiene og beundre det flotte landskapet. Fjell, daler, dype kløfter, sjøen som dukker opp i horisonten når man kommer høyt nok, geitene som beiter her og det, alle de fargerike trærne og blomstene. Og luktene. Det lukter helt fantastisk her, en blanding av lavendel, mynte og andre krydderurter, av hav og varm sand og et hint av gresk kaffe og souvlaki på grillen. Og dette skal vi heldigvis nyte helt fram til tirsdag.

Reisebrev med sand i håret

Det er en kjent sak at det kan blåse en god del på de greske øyene og på Kreta, sånt må man nesten bare regne med når man drar hit. I helga, da temperaturen lå og vippet mellom 38 og 42 grader (selv om kvelden), kjentes vinden omtrent som å stå inne i verdens største hårføner. For min del var varmen det verste, mens mannen min slet mest med vinden. Barna taklet heldigvis hetebølgen overraskende godt, og bodde så å si ute i vannet fra morgen til sen ettermiddag. Da var det på tide å dusje, skifte og ta en tur i byen, etterfulgt av middag på en av de mange restaurantene der.

I dag sank faktisk temperaturen med cirka 10 grader, og vi fant ut at vi skulle ta en båttur til en av byene i nærheten av Paleochora, et lite sted som heter Sougia. Der var det om mulig enda stillere og roligere enn her vi bor, og byen var egentlig ikke større enn to gater, en strand og en slags campingplass hvor hippie-faktoren fortsatt var til stede. Ja, og så et arkeologisk utgravningssted vi ikke fant helt fram til. Vi testet først og fremst stranden, som var steinete og mye mer brådyp enn den i Paleochora, samt restaurantene som lå rett overfor den. Mye god mat og drikke å få, mye fluer - og veldig mye vind, særlig utover ettermiddagen. Såpass at vogna (som heldigvis var tom akkurat da) tippet over på et tidspunkt, noe som førte til at jeg satt og tviholdt på den gjennom hver vindkule da lillebror tok en sen lur etterpå. Vi lærte fort å tjore fast eiendelene våre og legge store steiner over klær og håndklær, og jeg tror vi kommer til å plukke sandkorn ut av håret hele neste uke (selv etter grundig og gjentatt dusjing). Men Sougia skal ikke få skylden for vinden, det hadde antakelig vært enda verre på stranda her i Paleochora! Her er noen av dagens bilder (i hvert fall de jeg rakk å ta før telefonen ladet ut):

Tilbaketuren gikk smertefritt for seg, og nå har vi nok en gang spist en veldig god og mettende middag, løpt etter en overtrøtt lillebror, kjent litt på musikken og folkelivet og kikket opp på nattehimmelen etter månen og stjernene. Og ikke minst, pleiet våre solbrente skuldre og lett etter (og funnet!) storesøsters solbriller for tjuende gang :) I morgen blir det kanskje en ny utflukt, det kommer litt an på været - men jeg regner med at det blir sol, bading og gresk salat i en eller annen form uansett. Ha en god sommeruke!