Nå begynner det virkelig å skje saker og ting her. Forrige uke klagde jeg over tidvis lite action, men de ordene måtte jeg bite i meg denne gangen - for det meste, i hvert fall. Og størst av alt (for meg, og sikkert mange andre), var gjenforeningen mellom to medlemmer av Stark-familien. Tårene satt løst, det kan jeg forsikre dere om!
Å, Sansa og Jon. Jeg hadde et håp om at Jon ikke skulle ha forlatt Castle Black før Sansa og reisefølget hennes dukket opp, og sannelig ble det et etterlengtet gjensyn! Rart å se dem sammen etter alt som har skjedd, og alle de har mistet på veien. Selv har de forandret seg diametralt, og Sansa er nå pådriveren for å vinne tilbake Winterfell. Heia Sansa! (Og heia, Tormund og Brienne, måtte dere finne hverandre.)
Littlefinger kastet seg også ut i kampen om Nord, ved å sno unge, klumsete Robyn Arryn rundt ... lillefingeren. De skal hjelpe Sansa og forsøke å ta rotta på Ramsay Bolton, den drittstøvelen. Han var sitt vanlige, psykotiske jeg også i denne episoden, og myrdet Osha før hun rakk å gjøre ham noe. Farvel, Osha (eller Wildling Tonks, som hun gjerne kalles blant Harry Potter-fans).
Det var opptil flere gjenforeninger mellom søsken i denne episoden; Theon vendte tilbake til The Iron Islands, der Yara virket noe bitter over forrige gang hun prøvde å redde ham. Theon på sin side lovet å støtte henne i kongevalget, som ser ut til å komme i neste episode. Jeg gleder meg allerede!
Vi så også Margaery og Loras, som er fanger hos The High Sparrow i King's Landing. Loras virket helt ødelagt, mens søsteren hans fortsatt hadde litt gnist igjen - selv etter å ha hørt på den lange talen til Jonathan Pryce om hvorfor han ble religiøs. Gjesp. Det var også tilløp til enighet mellom Cersei og Queen of Thorns om at disse fanatikerne må stoppes, hva blir det neste? Fred i verden?
Tyrion gjør i hvert fall så godt han kan med diplomatiske metoder i Mereen. Han foreslo en gradvis avslutning av slaveriet i de andre byene, men Missandei og Grey Worm var visst ikke så begeistret. De gjør sikkert rett i å tvile, og noe sier meg at det ligger en hund begravet her - kanskje flere skjulte krefter bak Sons of the Harpy?
Så fikk vi altså en ny Daenerys-scene av den storslagne, ildfulle typen. Hun tok knekken på Dothraki-overhodene, og det med stil. Jeg har vært litt lunken til Dany så langt denne sesongen, men åh, fy søren. Dette var til å få frysninger av - ikke like bra som overtakelsen av Astapor ('Dracarys!'), men meget, meget tilfredsstillende. Og det øyeblikket da hun kommer ut av den brennende bygningen, naken og uskadd av flammene, hvorpå alle tilskuerne bøyer seg i støvet? Pur magi. Game of Thrones på sitt beste. Mer av dette, vær så snill!
Jeg vil påstå at dette var den beste episoden så langt i sesong 6, særlig med tanke på det rørende gjensynet mellom Jon og Sansa, samt Danys nye erobring. Neste uke kan også bli bra, når vi får se siste nytt om blant andre Bran og Arya. Bare noen få dager igjen nå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar