Søndagstanker

Sommeren virker plutselig så uendelig fjern, for her herjer regnet og høstfargene har kommet fram for fullt. Det lyser rødt fra rognebærtrærne, det betyr visst at det blir mye snø til vinteren (vet ikke helt om jeg heier på det eller ikke)? Ellers har mannen min trosset en seig forkjølelse og prøvd å bli ferdig med diverse uteprosjekter før kulda setter inn (og inneprosjektene begynner), og jeg lader opp til ny studiesamling i Halden. Tenk, nå er det siste året på PPU straks i gang, hodet skal fylles av aksjonslæring, tilpasset opplæring, forskning, metode og utviklingsoppgave - jeg tror det kan bli knalltøft, i hvert fall når vårsemesteret sparkes i gang med praksis, oppgaveskriving og eksamen. Puh!

 

Men akkurat nå er det rolig og fredelig. Etter en frisk og til tider våt søndagstur slengte vi oss i sofaen og så Løvenes konge, det var lenge siden! I går koste vi oss forresten med lammekjøtt til middag, en av de beste tingene med høsten. Og dem er det mange av: Mørkere kvelder, levende lys, lesestunder i godstolen med en kopp te og kanskje fyr på peisen? Turer i skarp høstluft, fargespillet i naturen, innhøsting av frukt, bær og grønnsaker. Teaterturer og kinoturer. Ullsokker og varme og gode gensere. Jeg er og blir et høstmenneske, det er så godt å kunne puste skikkelig etter en lang pollensesong. (Litt senere har jeg også planlagt å samle noen TV-serieanbefalinger for høsten 2017, for her er det virkelig mange godbiter!)

 

Ha en riktig god søndag, og godt valg i morgen!

Hverdagsglimt fra uke 35

Vi er over i september måned, høsten har definitivt kommet ... og jeg har blitt forkjøla, i likhet med halve familien. Men vi kan se tilbake på en fin sensommeruke med markering av bryllupsdag, oppstart av både småbarnssvømming og lesekvarter, en tur på Peppe's, baking av plommekake (fordi vi har flere plommer enn vi kan spise) og bursdagsfeiring for pappaen min. En frisk søndagstur til Follo museum ble det også!

Her er noen glimt fra uka som gikk:

Game of Thrones S07E07 "The Dragon and the Wolf"

OBS! Denne bloggposten inneholder spoilere for Game of Thrones S07E07, "The Dragon and the Wolf".

 

Så var sesong 7 av Game of Thrones over (dæven, det gikk fort!), og selv om den var nokså ujevn, gjorde sesongfinalen sitt for å rette opp inntrykket. Jeg koste meg med mesteparten av scenene her, det var et par ting jeg elsket og et par ting som irriterte meg, men totalt sett var dette en bra avslutning på sesongen. R.I.P. Littlefinger og The Wall!

La oss kaste oss ut i GoT-universet for siste gang på halvannet år eller så:

KING'S LANDING

Det var duket for et historisk møte mellom de viktigste maktspillerne i Westeros (minus Sansa, som var representert av Brienne), og det gikk vel omtrent som det måtte gå. Selv om Cersei ble skremt av det udøde beinrangelet Jon & co. hadde med seg, og Euron tilsynelatende stakk halen mellom beina og seilte tilbake til Iron Islands, hadde de hele tiden andre baktanker. Eurons retrett virket bare merkelig da den skjedde, og planen han og Cersei hadde klekket ut hang ikke helt på greip når den ble forklart senere i episoden. Når det er sagt, fikk vi en veldig god scene mellom Cersei og Tyrion og etterpå mellom Cersei og hennes tvillingbror/elsker/barnefar/hærfører Jaime. Ikke minst var det mange godbiter i møtene mellom de ulike personene i følget til Jon, Dany og Cersei. Den beste replikkvekslingen var vel mellom Brienne og The Hound, men det var også fint å se Tyrion og Bronn og The Hound vs. The Mountain. Det må dessuten legges til at The Dragonpit så helt fantastisk ut - Game of Thrones vet virkelig å finne de beste innspillingsstedene!

Mens vi snakker om positive ting - ENDELIG tok Jaime til fornuft og forlot Cersei. Det har ligget i kortene lenge, men han har stadig blitt dratt tilbake til hennes favn. Renkespillet hennes har ført til død og fordervelse tidligere, og denne gangen står hele Westeros for fall, men dama tenker kun på seg og sitt. Bravo, Jaime!
 

WINTERFELL 

Plottet i Winterfell ble i det minste avsluttet på en mer tilfredsstillende måte enn oppbygningen skulle tilsi - men jeg får det ikke helt til å stemme likevel. Man kan vel trygt si at det finnes hull og brister i denne sesongen, både store og små, og dette er en av de største. Likevel var det herlig å se at Littlefinger ble stilt til ansvar for alt han har gjort opp gjennom årene. Tårer og innstendige bønner til tross, han møtte "the pointy end" av Aryas dolk, og søstrene fikk en fin scene sammen mot slutten av episoden, der Neds ord og ånd ble gitt god plass. Akkurat det øyeblikket var perfekt i mine øyne.

Det må også nevnes at Sam og Gilly kom fram til Winterfell, noe som førte til et "fortell-og-forklar"-møte mellom Sam og Bran. Sammen fant de ut at Jon egentlig er ektefødt Targaryen-arving (hva i svarte skjer med at Sam tok hele æren for Gillys oppdagelse for et par episoder siden?), at hans rette navn er Aegon, og at Dany er hans tante. Ooops, kryssklipp til Jon og Dany som ruller rundt nakne på båten nordover til White Harbour. Tyrion sto utenfor rommet deres med bekymret, eventuelt sjalu mine, hva kan det bety for dynamikken i Dany-leiren i sesong 8?

DRAGONSTONE 

Theon fikk en svært god avslutning på sesongen, faktisk en av de beste! Han blir ofte tilsidesatt til fordel for rollefigurer som Jon, Dany, Cersei og Stark-søstrene, men han er heldigvis ikke glemt. Og her skinte han, både i samtalen med Jon i tronerommet og i slåsskampen med den usympatiske Iron Islands-fyren. Theon ga seg ikke, han reiste seg igjen og igjen, for til slutt å få overtaket da motparten feilberegnet hans svake punkter. Spark mot skrittet har ikke samme effekt på Theon lenger, og nå har han atter kommandoen. Planen er å redde Yara, men hvis Euron er på vei til Essos for å hente The Golden Company, finner de henne nok ikke på The Iron Islands. Men nå som Theon har fått tilbake pågangsmotet, kan det meste skje - og hans historie er nok ikke over før han får has på onkelen sin.

THE WALL

Så kommer vi til siste scene i sesongfinalen, selveste rosinen i pølsa. The Night's King kommer flyvende på zombie-Viserion, som spruter blå ild på Muren og får den til å falle sammen i en diger haug med snø og is. Tormund og Beric løp for livet, men jeg ser ikke helt hvordan de skulle ha overlevd - hvis det da ikke skjedde et "mirakel" a la Benjen-rir-uhyre-beleilig-til-unnsetning eller The-Lord-of-Light-var-ikke-ferdig-med-dem-ennå. Uansett: Muren har falt, de døde er på vei sørover, og alle i Westeros er vel egentlig ferdige. Eller? Den store krigen kommer i sesong 8, og det er fare for at vi må vente helt til 2019 før vi ser hvordan det går. Jeg håper inderlig at bok 6 i A Song of Ice and Fire kommer ut før den tid, for jeg trenger en dose Game of Thrones neste år, også. Slik er livet for en GoT-nerd!

Hva syntes dere om finalen, og sesong 7 som helhet? Hva tror dere kommer til å skje i neste og siste sesong? Og ikke minst, hvordan kommer dere til å overleve den lange ventetiden fram til sesong 8 ruller i gang? Legg gjerne igjen en kommentar her, hvis du føler for det. 

Og hvis du vil lese mer (og litt annerledes) Game of Thrones-stoff, sjekk ut denne

analysen av kostymene i GoT sesong 7!

Jeg kan også varmt anbefale disse GoT-podcastene:

http://www.slashfilm.com/category/features/slashfilmcast/a-cast-of-kings/

https://p3.no/filmpolitiet-podkast/

14 års bryllupsdag

Det er fjorten år siden, men jeg husker det som om det var i går. Sommerfuglene som flakset vilt i magen da vi nærmet oss Sagene kirke i pappas splitter nye bil. Halssmykket jeg hadde fått låne av Toms familie, som jeg ikke greide å få på selv og måtte få hjelp til rett utenfor kirken. Alle de smilende ansiktene som møtte meg da jeg gikk oppover kirkegulvet på skjelvende bein, arm i arm med pappaen min. Og synet av en ganske nervøs og spent Tom der oppe, kjekk og staselig i en sjakett han bare så vidt fikk hentet ut fra en konkursrammet brudebutikk rett før bryllupet.

Små feilskjær til tross - vi ble gift, og dagen ble helt fantastisk. Men et bryllup er ikke det samme som et ekteskap, så langt derifra. Jeg må likevel si, alle opp- og nedturer tatt i betraktning, at disse fjorten årene har vært enda bedre enn jeg kunne drømme om. For hvem kan vel forestille seg hvordan livet blir snudd opp ned og får en helt annen betydning når man blir foreldre, før man har opplevd det selv? Først kom det en nydelig gutt, så ei herlig jente, og til slutt en flott liten attpåklatt som fylte hjertene våre på ny. Familielivet er travelt, det er slitsomt og frustrerende til tider, og jeg fatter ikke hvordan i all verden vi greide å få SÅ mange enslige sokker (de formerer seg ganske sikkert), men i bunn og grunn er vi lykkelige. Og jeg elsker fortsatt å krype opp i sofaen sammen med min kjære og se en god film på lørdagskvelden, gjerne med følge av rødvin og en av hans eminente middagsretter. Jeg gleder meg til å bli gammel sammen med ham. Og det må jo være et godt tegn, eller hva?

Hverdagsglimt fra uke 34

Det har vært en travel og følelsesladet uke, lillebror har klipt seg og begynt på storbarnsavdelingen i barnehagen (og det har gått veldig bra), jeg fikk plutselig et hasteprosjekt i fanget og må omstille hodet litt, og på torsdag tok vi farvel med vår alles kjære tante og grandtante. Begravelsen var trist og vakker på samme tid, og helt i hennes ånd.

Så har det seg sånn at det nærmer seg bryllupsdag for meg og mannen min, og i den anledning dro vi ut på det kidsa kaller  "date". Kino (fantastiske Dunkirk, kan trygt anbefales!) og restaurantbesøk og masse kjærestetid. Ellers gikk helga med til husmaling og litt hagejobbing - mest kos, da, siden vi høstet inn både blåbær, bjørnebær og plommer! Nam, nam :)

Her er noen glimt fra uka som gikk: