I morgen vinker vi farvel til 2020, og det føles utrolig bra. Ikke for det, vi har hatt mange fine stunder også i år - vi fikk Shira, vår andre sibirkatt, i februar, dro på Norgesferie til Geiranger og Ålesund i juli og var på en nydelig fjelltur i august. Minstemann ble førsteklassing, og det gikk over all forventning! Eldstegutten vår begynte på videregående, der han trives utmerket og virker å ha funnet sin rette yrkesvei. Vi har truffet en del familie, om enn i mindre grad og i andre former enn før, og vi har greid å holde på de viktigste tradisjonene med venner. Men åh, for et tungt og langt år det har vært! Lockdown og karantene, testing og venting på prøvesvar for hver minste forkjølelse, avlyste arrangementer, hjemmeundervisning i flere måneder, hjemmeeksamen i matte, avstand, munnbind og så mye Antibac at det er rart det finnes sprit igjen. Koronaåret har også satt sitt preg på noen av mine nærmeste, og det har vært vondt å se.
Det vil nok ta en stund ennå, men vi håper at 2021 vil være året der mye går tilbake til normalen - og at vi etter hvert kan klemme hverandre igjen. Jeg lengter sånn etter å gi mine foreldre en lang og god klem at jeg blir helt dårlig. Og jeg håper at livet i skolen neste år blir litt mer preget av gode relasjoner og sosialt liv og mindre preget av avstand, pultvask og strengt adskilte kohorter.
Her kommer en liten fotokavalkade over året som gikk, og med den ønsker jeg takk for følget så langt, og et riktig godt nytt år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar