Karanteneliv

Da koronaen førte til at landet stengte ned i mars i fjor, kunne jeg ikke i min villeste fantasi forestille meg at vi nå, i mai 2021, fortsatt ville være høyst preget av pandemien. At vi i pinsehelga ville måtte kaste alle planer på båten og tilbringe tiden i karantene og ventekarantene, på grunn av smitte på skolen til eldstemann. Ord som lockdown, R-tallet, koronarestriksjoner og vaksinefordeling har blitt dagligdagse det siste drøye året, og den hverdagen vi en gang kjente, fremstår som et fjernt minne. På mandag feiret vi vår andre «annerledes-17. mai» - i øsende regn. Men vi mennesker er heldigvis tilpasningsdyktige, og det ble tross alt en koselig dag, mye takket være gode naboer og besøk av vaksinerte besteforeldre.

I går var vi egentlig halvveis pakket og klare til å reise til Tønsberg for å besøke farmor og farfar, som vi ikke har sett siden vinterferien, da meldingen om karantene og ventekarantene tikket inn. Skal si vi fikk det travelt med å varsle i øst og vest, hente minstemann på SFO (der han allerede var blitt skilt fra de andre barna, stakkars), og bestille time til testing. Mest sannsynlig er testen negativ, og ventekarantenen blir sikkert ikke lang, men det kan bli noen lange pinsedager her hjemme. Så er det da likevel ganske ålreit å måtte holde seg hjemme akkurat i dag, for i kveld braker det løs med Eurovision-finale, og vi planlegger fest i stua. I denne familien elsker vi nemlig Grand Prix, med all sin galskap og glede, vindmaskiner, pyro, glitter og glamour. Vi har fortsatt noen norske flagg fra nasjonaldagen, som vi skal veive for Tix, og i tillegg har jeg rukket å få noen favoritter i Frankrike, Italia, Sveits og Malta. Og så Sverige, da! Ingenting er som en åndeløst spennende poenggivningsseanse for å drive bort gufne tanker om pandemien. Måtte den beste vinne!

Ellers har min kjære mann bursdag i morgen, og det skal selvsagt feires som best vi makter. Dessuten har vi jo alltids en hage som trenger et tak iblant, så vi burde få tiden til å gå i pinsen. Akkurat nå er naturen og hagen på sitt fineste, med fruktblomstring og fuglesang nesten døgnet rundt. I påsken fikk vi opp to fuglekasser i skråninga bak huset, og i den ene har det nå flyttet inn et par med svart-hvit fluesnappere. Det er jo bare herlig å følge med på!

Riktig god pinse til dere som stikker innom bloggen - jeg er sørgelig klar over at den oppdateres temmelig sjeldent, men planen er egentlig å kun gjenopplive den i ferier og helligdager. Så får vi se om skrivetrangen tar seg opp, og det blir mer hyppig igjen etter hvert.