Først må jeg bare beklage at anmeldelsen kommer så sent - det har vært travle dager på jobb, i tillegg til at jeg er gressenke denne uka og har en konfirmasjon som begynner å nærme seg med stormskritt!
Det har dessuten vært ekstra tungt å komme i gang med å skrive om episoden, for jeg har litt delte meninger om den; første halvdel var bra, til tider veldig bra, mens siste halvdel var brå, forvirrende, frustrerende - men unektelig veldig spennende. Jeg satt som på nåler og var like ved å hyle høyt flere ganger, så episoden lyktes med å engasjere, det er sikkert. Men i ettertid var det en del ting som jeg syntes var problematisk. Mer om det senere! La oss starte med det som utspant seg i Winterfell.
Episoden begynte dystert og sorgtungt, med bisettelsen til alle de som falt i slaget om Winterfell: Jorah, Theon, Edd, Beric, Lyanna Mormont og mange flere. Tårer gikk over til fest og høy stemning under gravølet etterpå, det ble skålt for Arya, og Dany utnevnte Gendry til Lord av Storm’s End, noe som fikk ham til å gå ned på kne og fri til Arya. Men jeg syntes det var bra at hun sa nei, for vi som har fulgt henne siden 1. sesong vet utmerket godt at et slikt liv ikke passer for henne.
To som imidlertid fant hverandre, var Brienne og Jaime, noe som overrasket meg litt - men samtidig ikke. Serien har tatt seg god tid med å utvikle forholdet deres gjennom sesongene, og dette føltes som en naturlig kulminasjon av noe som har ligget i luften lenge. Men jeg var ikke så begeistret for måten det endte på; en gråtende og sønderknust Brienne som trygler Jaime om ikke å dra tilbake til Cersei, ble mer klisjéfylt enn jeg vanligvis forventer av Game of Thrones.
Ting begynte å falle fra hverandre på flere fronter også: Jon valgte å fortelle halvsøstrene (eller kusinene) sine om sitt virkelige opphav, og Sansa greide naturligvis ikke å holde det for seg selv. Nå kjenner Tyrion og Varys også til Jons rettmessige krav på tronen, men de ble ikke enige om hvem de vil støtte hvis de blir nødt til å ta et valg, og jeg får følelsen av at The Spider kommer til å forråde Dany før Tyrion gjør det. Det var frustrerende å se all hviskingen i kulissene i denne episoden, og jeg kunne ikke unngå å synes synd på Dany nå; Hun har mistet sine aller næreste og kjæreste allierte, og i denne episoden mistet hun også dragen Rhaegal, i en sekvens som kom så brått og overraskende at jeg først var sikker på at det var en drøm. Men nei, angrepet var ekte nok, og kom fra Euron og flåten hans. Fy søren, så trist det var å se enda en drage falle. Drogon er nå den eneste gjenlevende dragen i Westeros og Essos, og hvis de tar ut ham også, blir jeg rett og slett deppa.
Stakkars Missandei møtte også en ublid skjebne mot slutten av denne episoden, og det var grusomt å se på. Jeg har et sterkt håp om at Arya skal greie å snike seg inn på Cersei (kanskje ved hjelp av triksene hun lærte hos The Faceless Men) og ta knekken på henne. En stor joker her blir antakelig Jaime, og hele Westeros’ skjebne kan komme til å avhenge av hans valg. Drar han tilbake til Cersei for å støtte eller drepe henne?
Jeg opplevde dessverre den siste halvdelen av episoden som litt forhastet og «ute av rytme» med resten, dessuten greide jeg ikke helt å følge hendelsene. Kampene var til dels ulogiske og uoversiktlige, noe som kanskje var meningen, men likevel: Jeg er redd for hva serien kommer til å bli nå i innspurten, og om jeg i det hele tatt vil kjenne den igjen. Og det er ingen god følelse. Det virker som om serieskaperne har litt dårlig tid her og der, og hopper over ting som fortjener mer oppmerksomhet. Dette er en serie som kler å la ting "puste", hvis dere forstår hva jeg mener. Ikke at det ikke kan være storslått action og rykende tempo, men det er som regel god oppbygning til det. Jeg avventer selvfølgelig dommen til jeg ser rulleteksten etter siste episode, og har håp om at det ikke bare blir sjokk for sjokkets skyld, men noe som er i tråd med karakterene og seriens ånd.
Smått og stort i episoden:
- Dette så dessverre ut til å være et rolig farvel med Tormund Giantsbane, Sam, Gilly og lille Sam, pluss en liten baby som er på vei. Jeg syntes avskjedsscenene var veldig fine og rørende, men de føltes også en liten smule forhastet.
- Ghost mistet et øre i kampen om Winterfell, men er ellers fit for fight. Jeg ble utrolig skuffet over at Jon ikke sa ordentlig ha det til ham før han sendte ham av gårde sammen med villfolket. Er det virkelig takken, Jon?
- The Hound er også på vei til King´s Landing, og dermed ser det ut til at en million fans som hele tiden har heiet på CleganeBowl endelig får det de vil ha!
Hva syntes dere om episoden? Ble dere like sjokkerte som meg da pilene traff Rhaegal? Kommer Dany til å ta Missandei på ordet og bruke "Dracarys" på Cersei og co.? Og hva slags renkespill driver egentlig Varys, Tyrion, Sansa og de andre med?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar