Takk for nå

Dette innlegget har jeg gruet meg til å skrive hele uka. For jeg har lenge tenkt at jeg ville slutte å blogge når jeg var ferdig utdannet lærer og hadde fått jobb. Det har noe å gjøre med at ett kapittel i livet er over, og at et nytt har startet. Jeg begynte å blogge for drøyt tre år siden, dels på grunn av en svært påtrengende skrivekløe, dels for litt egenterapi etter å ha vært kronisk syk i mange år. Jeg hadde ganske nylig blitt frisk og fått mitt tredje barn, og hadde så utrolig mye på hjertet at det holdt på å renne over. Gleden ved å skrive har ikke forlatt meg, men jeg kjenner at nå, etter å ha fullført en krevende ekstrautdannelse ved siden av jobb og hektisk familieliv, er det på tide å sette strek.

Det handler også om det etiske aspektet ved å blogge om stort og smått i livet; når man er lærer, har man et stort ansvar for hva man deler og forteller om, og selv om jeg skriver mest om familie og hverdagsliv, ville det ikke føles riktig å blogge videre nå som jeg har fått jobb som lektor. Riktignok lektor på høgskole, hvilket innebærer den pussige og unektelig veldig hyggelige situasjonen at jeg nå er kollega med mine tidligere lærere, men like fullt: Jeg må være varsom med hva jeg deler, ivareta studentenes anonymitet og være en god rollemodell.

Men åh, som jeg kommer til å savne dette! Å blogge om alt mulig teit og rart og trivielt, la ordene trille utover sidene, planlegge fremtidige blogginnlegg, ta bilder, hente inspirasjon fra andre bloggere, rett og slett bare ha et sted der jeg kan skrive om alt mulig, enten det er gleder, frustrasjoner eller bare temmelig kjedelig hverdag. For det er det mye av. Og å prøve å fange de små, gylne øyeblikkene med bilder og ord, slik at de ikke går dukken på livets evig foranderlige elv.

Så takk for nå, kjære lesere. Jeg har jo bare en knøtt liten blogg, men jeg setter uendelig stor pris på hver enkelt av dere som har stukket innom her, enten på fast basis eller mer sporadisk. Tusen takk for følget, og på gjensyn. For det kan godt hende at jeg starter en ny blogg etter hvert - det vet jeg ikke helt ennå, selv om jeg allerede har et par små ideer som kanskje blir til virkelighet i 2019. Og så har jeg fortsatt kortlagingsbloggen min, som sannsynligvis vil bli oppdatert når jeg skal lage invitasjoner til storebrors konfirmasjon i løpet av høsten/vinteren.

Det har vært litt av en reise. Og nå tar den slutt. Jeg tørker en liten tåre og legger igjen det bildet jeg startet bloggen med i 2015: en nydelig rosebukett som for alltid kommer til å minne meg om denne tiden.

It´s not an end, it´s a new beginning