Til Verdens ende og tilbake igjen

Endelig ble det overnattingstur med seilbåten til svigers! Og for en som så å si er oppvokst i båt, var det helt nydelig å komme seg ut på sjøen, kjenne vinden rufse i håret, la sola varme i ansiktet og falle til ro til takten av bølgene. Vi dro ut torsdag formiddag og satte kurs mot Verdens ende ytterst på Tjøme, der er det utrolig fint - ikke minst for barna! Havna er flott og moderne, naturen er fantastisk, og på toppen troner det ikoniske gamle vippefyret. Her kan man bade, fiske krabber, gå turer, spise is eller kose seg med et bedre måltid på restauranten - til en utrolig utsikt. De som ligger i båthavna har tilgang på nye, fine fasiliteter, som dusjer, doer og vaskemaskin. Stedet er også godt tilrettelagt for handikappede, blant annet med et sjøbasseng med rullestolrampe (som antakelig blir vel så mye brukt som småbarnsbasseng).

Vi startet med å utforske stedet - det er nemlig veldig lenge siden vi var der sist, og lillebror har aldri vært der før. De to største barna er imidlertid godt kjent, og storebror var over alle hauger med sitt nyinnkjøpte actionkamera. Så ble det både en og to is, krabbefisking og bading før det var tid for middag. Det var totalforbud mot grilling på land, så vi både lagde og spiste maten i båten. Etter at lillebror hadde lagt seg i forpiggen rodde storebror seg en tur, mens vi satt på dekk og nøt en stille stund i båthavna. En liten kveldstur ble det også, før vi køyet alle mann.

Fredagen startet med morgenbad og frokost, fortsatt i like fint og varmt sommervær. Sola stekte godt, men vi prøvde oss likevel på en liten tur, først til Den lille dyreparken på Stall Verdens ende, der de har mange ulike gårdsdyr i tillegg til hester. Veldig gøy (og litt skummelt for minsten) å hilse på alle sammen. Vi kikket på sprangrytterne som var der på rideleir, og bega oss videre til den andre siden av øya, over til Vestfjorden. Landskapet her er så særegent og flott, barna løp rundt på svabergene, kastet stein i vannet og vasset blant tang og sjøgress. Storebror knipset bilder og filmet til og med under vann ved hjelp av sitt vanntette kamerahus. Jeg tror vi kan slå fast at han har fått seg en ny hobby!

Tilbake i båthavna ble det en diger is og et siste bad før vi seilte hjemover. Og da vi passerte Hvasser, hørte vi drønnet fra bomben som ble uskadeliggjort på Vallø, tre timers seiling unna. Det dreier seg om en bombe fra angrepet på Vallø under andre verdenskrig, stedet er nemlig fullt av dem, og de finner dem med jevne mellomrom, noe som medfører at alle beboere må evakueres og bombeteamet må rykke ut. Det pleier heldigvis å gå helt fint for seg, men smellet kan jo skremme fanden på flatmark. Like greit at vi var ute på sjøen mens det sto på. Vi kom hjem til en veldig kosesyk katt, samt resten av storfamilien klokka seks om kvelden, da hadde lillebror sovet i to timer mens vinden bar oss tilbake til startpunktet på Vallø Marina. Og jeg har fått fylt opp kvota for båtliv og seiling for en god stund framover - måtte det bli kort tid til neste gang.