Lykke på fire bein

Lyden av små poter som tasser bortover parketten. Spede, lyse mjau og en fluffy hale som står rett opp. Verdens mykeste pels, lynskarpe klør og et nysgjerrig, åpent katteblikk. En fjærlett og smidig kropp som hopper høyt og snurrer rundt i lufta når vi veiver med lekene. Jeg hadde helt glemt hvor herlig det er å ha katt i huset!

I går hadde altså dagen kommet for å hente Happy, og jeg og de eldste barna kjørte av gårde med flust av sommerfugler i magen og hjertet godt opp i halsen. Vi var så spente, og det var helt nydelig å få se henne igjen. Nesten tretten uker har hun blitt, og det er godt mulig at vi er veldig upartiske, men vi synes hun blir finere og finere for hver dag! Hun liker riktignok ikke å kjøre bil, og mjauet hele veien hjem der hun satt i reiseburet sitt. Men da vi kom inn døra her hjemme og plasserte henne i den lille stua nede, der hun skal være nå i starten, tok det ikke lang tid før hun begynte å tø opp og leke og spise - og sove! Happy er en leken og sosial katt som er fornøyd bare man vifter med en papirball på en tråd - kravstor er hun i hvert fall ikke! Hun er foreløpig ikke så glad i å bli løftet opp, men kommer bort og hilser og vil gjerne bli klappet og klødd hvis hun ligger i sofaen. Barna er superivrige til å leke og kose med henne, og storesøster endte opp med å ha henne i senga i natt, i stedet for i kattesenga som står ved siden av, så det må vi nok jobbe litt med - for enda så koselig det er å sove med katten, tror jeg ikke det ble så mye kvalitetssøvn på snuppa mi i natt. I dag kommer foreldrene mine for å hilse på det nye familiemedlemmet, og mannen min skal ta med eldstemann på skitur. God søndag fra alle oss - nå er vi seks stykker i familien, og det er en rar og utrolig flott tanke!