I går fikk vi endelig gjort det vi hadde lovet eldstemann siden midten av desember, men som vi ikke fikk tid til midt oppi alle juleforberedelsene: Nemlig å dra på kino og se Star Wars: The Last Jedi. Og den var knallbra! Jeg er blant det fåtallet (?) som ikke var så begeistret for Rogue One, selv om den var grei nok - den fenget meg bare ikke like mye som de klassiske Star Wars-filmene (da snakker jeg naturligvis om episode IV, V og VI, så glemmer vi at episode I-III eksisterer og sletter Jar Jar Binks fra hukommelsen, shall we?). Jeg synes også at episode VII, The Force Awakens, fra 2015 var veldig bra, og hadde gledet meg lenge til oppfølgeren. Den skuffet absolutt ikke, jeg koste meg stort sett gjennom hele filmen, og det gjorde resten av kinofølget også. Fra start til slutt er den en blanding av god, gammel Star Wars og nye, mørkere toner - spesielt når det gjelder Luke Skywalker, som har blitt en god del eldre og mer desillusjonert.
Mark Hamill spiller strålende denne gangen, og han bærer så mye av filmen, i tillegg til flotte Daisy Ridley som Rey og intense Adam Driver som Kylo Ren. Men det som berørte meg aller mest, var å se Carrie Fisher på lerretet som prinsesse Leia, litt over et år etter at hun gikk bort. Hennes innsats i filmen er formidabel, og ikke så rent lite gripende. Likevel er jeg ikke sikker på om dette er Leias svanesang, mye tyder på at filmskaperne har nok materiale til at vi får se mer til henne i episode IX, men det gjenstår å se.
Det er også mange fine bifigurer her, John Boyega er i god form som Finn, og får et solid sidekick i Kelly Marie Tran som teknikeren Rose. Deres eventyr til en Las Vegas/Monaco-lignende planet som utnytter dyr og fattigfolk, er et av filmens høydepunkter. Oscar Isaacs Poe får en litt mer utilfredsstillende historie her, han er stort sett frustrert og sint og kjefter mye på Laura Derns viseadmiral Holdo. Mange av de nye bekjentskapene i filmen bidrar stort med underholdning og humor, da særlig Benicio del Toros DJ (med en kledelig stamming) og Gwendoline Christie som kaptein Phasma. Og så porg´ene, da! De er rimelig søte, de små skapningene. Jeg tror jeg må ønske meg en sånn - eller skal jeg gå for de glitrende krystallkreene? Hihi, jeg burde vel holde meg til sibirkatt (mer om det senere i helgen)!
Alt i alt synes jeg at dette var en av de beste Star Wars-filmene jeg har sett, hakket bedre enn The Force Awakens og på høyde med klassikerne fra 70- og 80-tallet. Effekter, action og kampscener er som vanlig på topp, musikk og kostymer setter fin stemning og kulør til filmen, og det er gode porsjoner humor innimellom det dystre og mørke. Hadde jeg hatt en terning, ville den vel vippet mellom en femmer og sekser, men sekseren er søren meg ikke langt unna, altså. Anbefales varmt for både gamle og unge, ferske og hardbarka Star Wars-fans!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar