Farvel til Catosenteret

Det er nesten til å bli sentimental av, i hvert fall for en håpløst bløthjertet mamma som meg. I dag var vi nemlig på svømming på Catosenteret for aller siste gang! Det var full rulle i vannet, hopp og sprett og plask og svøm og naturligvis sanglek i vannet på slutten av timen. Vi danset i ring, vi lo og tulla og toget ut i garderoben for å dusje og skifte. Så var det juleavslutning i korridoren utenfor, med utdeling av diplomer og servering av pepperkaker, saft og gløgg. Lillebror var veldig fascinert av diplomet, "leste" høyt at det sto navnet hans og slengte like godt på navnene til storebror og storesøster, hihi. Det passer jo egentlig veldig bra, for det var de som startet vår fartstid på Catosenteret for snart 13 år siden! Tenk hvor mange ganger vi har sittet i kafeen og spist is, hvor mange ganger vi har løpt i korridorene, lekt gjemsel i skapene og gått ut i det herlige, varme vannet i bassenget. Her har ungene våre blitt fortrolige med vann, lært seg å elske det, lært seg å hoppe og dukke og svømme - først med hjelpemidler, og så de første ordentlige takene på egen hånd. De har knyttet vennskapsbånd, fått ørten diplomer, en god porsjon svømmemerker og minner for livet. Og nå er den epoken forbi.

 

Men vi skal ikke slutte å svømme, altså, slett ikke! Etter jul flytter vi over på svømmekurs på det splitter nye badelandet i Drøbak: Bølgen, som åpner i januar. Vi skal ha den samme trygge instruktøren vi har kjent i 13 år, bare i nye omgivelser. Og det tror jeg blir veldig bra! Men det er rart med det; når du vanker et sted i så mange år (riktignok med noen pauser mellom barna, de store sluttet da de var 6-7 år, og lillebror begynte da han var 3 måneder), og du plutselig innser at du er der for aller siste gang, blir alt du gjør til en slags nostalgisk parademarsj. Siste gang vi hilser på den koselige resepsjonsdama. Siste gang vi setter fra oss skoene i hylla. Siste gang vi tråkker på de slitte flisene i garderoben (hvem skulle tro at vi ville savne dem?). Siste gang vi prater med den morsomme ugledama, som har eldretrim i bassenget før småbarnssvømmingen begynner. Det er smått komisk, men når vi tusler ut til bilen og har lagt Catosenteret bak oss for alltid, er det rett og slett ganske trist. Godt vi har så mange fine minner vi kan se tilbake på - og nå er vi klare til å lage høye bølger på ... eh, Bølgen. 

Takk for oss, Catosenteret!