Ina prøver å bli venn med november

I dag, 18. november 2017, har foreldrene mine vært gift i hele 45 år. Det er jo en helt fantastisk bragd, når man tenker over det. Jeg aner ikke hvorfor de valgte å gifte seg i november, av alle måneder, men jeg tror ikke de tenkte noe særlig på at akkurat denne tiden er den kjipeste i året - i hvert fall hvis du spør meg. Det er kaldt, det er vått, det er mørkt og det er deprimerende lenge til vi får lysere dager.

I dag er det også nøyaktig 16 år siden jeg mistet dykkerventilen på 16 meters dyp under et oppfriskningskurs ved et dykkesenter, og var uten oksygen i seks minutter. Takket være Norsk luftambulanse fikk jeg min første og hittil eneste helikoptertur, men jeg husker ikke stort av det. Jeg hadde masse vann i lungene og lå på Ullevål i en ukes tid, men jeg overlevde, og jeg slapp tilsynelatende fra det uten varige mén. Et par uker etterpå tok jeg hovedfagseksamen. 

Men november har på sett og vis forfulgt meg og familien min. For fire år siden, helt i slutten av november, brakk mannen min beinet på en sen kveldsjoggetur. Jeg var 3 måneder på vei med lillebror, gruelig kvalm, hadde bekkenproblemer og ble i praksis alenemor i 6 uker, inkludert jul og nyttår. Aldri har jeg vært så sliten som jula 2013. Så har vi jo også den gangen jeg slo kneet mitt på skitur og humpet rundt på krykker i 14 dager, og den gangen jeg fikk en festlig nakkelåsning etter en intens jobbinnspurt, alt på denne tiden av året. Men jaggu overlevde jeg det også. 

Det stopper imidlertid ikke der. På akkurat denne tida i fjor ble bilen min påkjørt bakfra i Frogn-tunnelen, det var en kjedekollisjon der bakerste bilfører tok på seg all skyld, og det gikk verst ut over bilene våre. Likevel hadde jeg nakkevondt lenge etterpå, smertene gikk også etter hvert nedover i ryggen og bekkenet mitt, og jeg sliter daglig med det. Men jeg overlever. 

Og nå har jeg bestemt meg for at nok er nok. Jeg skal slutte å hate november, for alt dette er tross alt tilfeldigheter, en ulykksalig miks av kjedelige tilfeldigheter. Og dessuten har det kommet nye tilskudd til familien som løfter denne måneden til nye høyder - min kusines vesle sønn fyller 1 år i dag, og det skal feires! Så, i tråd med det, skal jeg prøve å finne gode ting med november. 

Lista mi ser foreløpig sånn ut:

- det er senhøst, men ennå ikke helt vinter. Dagene kan være klare og blå, temperaturene kan være overkommelige. Man kan gå tur uten å få kuldesjokk og neglesprett. 

- man går og venter på jula, men advent er fortsatt et stykke unna. Og det å glede seg til noe kan være det fineste av alt. Og så er det lov å tjuvsmake på julebrus og julemarsipan og fylle fruktbollen med klementiner. Ingenting lukter mer jul enn en nyskrellet klementin!

- november er en rolig måned. Desember er så travel at man nesten ikke rekker å nyte all julekosen, men i november er det tid til å puste. Og hvile. Og lade opp til adventssirkuset.

- mørketid fører med seg to fine ting: morgenhimler som gløder i rosa og oransje, soloppganger du ikke får noe annet sted i verden. Og gylne ettermiddagshimler med lav sol og lange skygger. Og når mørket faller på, kan man tenne masse lys inne og fyre i peisen. 

God novemberhelg!