Føler meg: Lettere overveldet etter den første uka med hverdag etter høstferien. Jeg vet, det er slett ikke alle som kan ta høstferie, og vi var heldige som fikk det til, men kontrastene blir så tydelige når du kommer hjem fra en herlig kjærestetur og stuper rett inn i jobb, studier, innleveringer, tannlegetimer, svømming, barnebursdager og alt som hører med i en husholdning på fem, inkludert det årlige "dæven, nå er det kaldt om morgenen, hvor er vinterjakkene og luene? Har vi nok ulltøy? Og passer vinterskoene fra i fjor?" Sleng på en snart-tenåring som ikke helt har fulgt med på timeplanen, og sent torsdag kveld plutselig oppdager at han har prøve i KRLE dagen etter ... Men det gikk etter sigende bra. Og nå er det helg! Det føles veldig godt. Et lite minus er at jeg har tatt med meg en lei forkjølelse hjem fra Tallinn, som jeg inderlig håper fordufter før studiesamlingen neste uke.
Ser på: Har akkurat begynt på sesong 3 av Outlander, og fått med meg starten av Monster på NRK1. Den var litt ujevn, men jeg synes den har såpass mange gode kvaliteter at jeg kommer til å følge den videre. Dessuten har vi sett et knippe filmer med de eldste barna; Kongens nei gjorde stort inntrykk, Bølgen var veldig spennende og litt skummel, mens La La Land ble litt for voksen og langtekkelig for eldstemann. Lillebror elsker fortsatt Biler, Peppa Gris og Paw Patrol, og har takket være bestefar blitt introdusert for Pelle Politibil (spillefilmen fra tidlig på 2000-tallet, ikke den nyere, animerte versjonen). Det slo så godt an at han nå har døpt om Lynet McQueen til Pelle Poiltibil, hihi.
Hører på: Den siste måneden har det blitt en del heavyrock, faktisk - sånn går det når man får i oppdrag å oversette selvbiografien til en kjent heavyvokalist! Som motvekt har vi rolige låter fra Coldplay, Placebo og Sia, ispedd litt Bowie og Petty (gamle helter som aldri blir borte, selv om de nå skåler i musikkhimmelen). Jeg er som alltid ivrig podcastlytter, og akkurat nå går det mest i Kompasset, Filmpolitiet og Uløst, samt herlige Abels tårn med alle mulige morsomme naturvitenskapelige spørsmål og svar.
Leser: Det er utrolig hva 5 dagers ferie uten barn gjør for leseprogresjonen! I løpet av Tallinn-oppholdet rakk jeg å lese ferdig Tørst av Jo Nesbø, den var veldig bra, og godt på høyde med de andre Harry Hole-bøkene. I hverdagen blir det ikke så mye tid til å sluke hundre sider i slengen, men vi har greid å holde på lesekvarteret vårt, sånn omtrent 2-3 dager i uka. Det er en flott kosestund! Akkurat nå leser jeg mest i Elevens verden, Læreren med forskerblikk og Sosial kompetanse i skolen, men jeg har også et håp om å begynne på Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead.
Spiser: Det ble en brå overgang fra overdådige middager med perlehøns og elgstek i Tallinn til småkjedelige hverdagsmiddager tilpasset barneganer. Men vi har spist fårikål, pølser, laks, lapskaus og taco, gumlet på taxfree-godis og latt oss beverte av lillebror, som stadig tryller fram imaginære pannekaker og "suup" fra lekekjøkkenet sitt. Nam, nam!
Takknemlig for: At ting blir lettere og lettere etter hvert som lillebror blir eldre. Småbarnstiden er unik og herlig, men den er også uhorvelig slitsom - ingen grunn til å stikke det under en stol. Men når de små bikker 3 år, slutter med smokk, slutter å sove på dagtid (bortsett fra i bilen om ettermiddagen, når de er stuptrøtte) og i det hele tatt løsriver seg mer fra symbiosen med mor og far, blir det andre boller. Heldigvis. Og nå som vi endelig skal få kommet i gang med Operasjon Barnerom, som har blitt satt på vent, omgjort til Operasjon Ungdomsrom fordi lillebror skal overta storebrors rom mens storebror får et splitter nytt rom etter hans smak, og utsatt litt til pga diverse andre greier, skal vi nå - forhåpentligvis før jul - få soverommet vårt for oss selv igjen. Derav dagens program: En tur på IKEA for å se på nye ungdomsmøbler!
Tenker på: Året som kommer, studiene som kulminerer i en kjempemaraton fra februar til mai, hvordan i alle dager jeg skal få det til å gå ihop uten å falle sammen i en gråtende haug. At jeg virkelig burde sette av mer tid til trening, for å forebygge nye muskelplager. Og at jeg til tross for stressende tanker som av og til går i ball, må greie å roe ned og ta vare på de små, små øyeblikkene som skimrer som gull i hverdagen hvis man bare tar seg tid til å se dem. Lillebror og storesøster som sitter og lager mat sammen i total harmoni. En hånd som spontant griper min og holder fast mens vi rusler på tur. To armer rundt halsen, et bløtt kyss. En stemme som sier: "Mamma, du er bestevennen min". For det kommer jo ikke til å vare ... Enda så høyt jeg ønsker det. En dag er lillemann også tenåring, og synes mamma er en plagsom masekjerring.
Så ta vare på dagen, og ha en fin helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar