Strøtanker i juni

Det har tatt tid å virkelig komme ned på jorda igjen etter eksamen. Først etter to dager kjente jeg hvor sliten jeg var, og da var vel følelsen noe i retning av en sammensunken potetsekk eller en kaputt ballong. Denne uka har jeg også startet på en ny oversettelse og arrangert barnebursdag for storesøster, som snart blir 12 år! Helt utrolig å tenke på. Lillebror fyller 4 år samme dag, og det betyr at om 2 år er han skolegutt! Sleng på en storebror som skal konfirmeres neste år, så føles det som om tida bare galopperer i vei i en stadig økende fart, og alt en forvirra mor kan gjøre er å holde seg fast i svingene og krysse fingrene for at det går bra. Og det gjør det jo som regel, også.

Men i dag har vi hatt et nokså rolig program, og jeg syntes det var på tide å dra fram den gamle strøtanke-posten igjen. Så vidt jeg kan se er det et helt år siden sist! Her er en liten rapport om tingenes tilstand nå litt uti juni.

Føler meg: Rimelig tilfreds, lettere sliten og overveldet av gresspollen, og ganske klar for værforandring. Nå har vi hatt sommervarme så lenge at jeg nesten ikke kan huske sist det var gråvær og regn. Det ser ut til å snu i kveld, og skal man dømme ut fra den knusktørre plenen og de stakkars døde markjordbærplantene våre, er det sårt tiltrengt. Bøndene sliter også, så vi sier ja takk til et ordentlig regnskyll!

Ser på: Nå i disse eksamenstider har det blitt særdeles lite TV, med unntak av Westworld på HBO Nordic-appen. Sammen med de eldste barna har vi også dykket godt nedi Stranger Things, en serie jeg lenge har hatt lyst til å se. Nå har dessuten Lenes nye serie, Kongsvikklinikken, kommet på Dplay, og vi har fått med oss to episoder. Helt genialt! Jeg elsker sjefskirurg og selvutnevnt frelser Dr. Gerhard Mowinckel, og den sterkt BN-inspirerte legen, mammabloggeren og ernæringsguruen Rebecca Røed. Gamle travere, som Alex, Wenche, Birgitte, Astrid og Theres, er også med. Her er det store latterbrøl og høy putefaktor i herlig blanding. Anbefales!

Hører på: Fuglesangen i hagen om kvelden. Susingen i trærne. Katten som mjauer fordi hun vil ut og jage insekter eller løpe i retning av fullstendig uoppnåelige småfugler. Lillebror som synger Kardemomme-sangen med den lille, lyse stemmen sin. Klassisk musikk. Podcaster; Decoding Westworld og Filmpolitiet. Paw Patrol-sangen, som er umulig å få ut av hodet. Abels tårn og Hvem er du? på radio.

Leser: Det var rett og slett helt nydelig å rydde bort pensumbøker tidligere i uka og finne fram litt Staalesen-krim! Jeg har lest veldig mye Varg Veum, men jeg har noen hull her og der, og denne har jeg faktisk ikke lest. Vi skal arve vinden handler blant annet om en mystisk forsvinningssak og en miljøkamp om vindmøller på Vestlandskysten. Og rundt historien ligger et dystert rammeverk, som jeg ikke skal røpe for de som ikke har lest boka.

Spiser: Store mengder pølser, salat og annen sommermat i disse avslutningstider. Siste sommeravslutning er faktisk i morgen, så har vi «fri»! Hvis man da ikke regner med eksamensfest for PPU-kullet mitt og vitnemålsseremoni ved Høgskolen. Ellers går det mye i is, iste og iskaffe. Og jordbær. Nå også norske jordbær, nam nam!

Takknemlig for: At jeg overlevde det siste halvåret på PPU, det vi fikk beskrevet som et kjør uten like, og det har det jo på mange måter vært. Først seks ukers praksis, så relativt intensiv skriving av utviklingsoppgave og til slutt muntlig eksamen. Men jeg klarte det, og det gikk veldig bra! Kan ikke nekte for at hodet og kroppen ikke har vært helt med på leken hver eneste dag, men fy søren, jeg stod på, og jeg greide å fullføre. Gir meg selv en klapp på skulderen for innsatsen. Nå er jeg lektor i naturfag, og søker jobber både på ungdomsskole og videregående.

Tenker på: At det er en fin balanse som utgjør forskjellen på gode og dårlige tider. Dette er jo en nydelig periode av året, en travel periode, men den inneholder så mye å glede seg over. Så kryper det likevel inn en usikkerhet, ikke bare med tanke på framtidig jobb og slike ting, men også på grunn av helseproblematikk i familien. Ingenting som peker i alvorlig retning, men man vet jo aldri hva som kan skje. Den nagende engstelsen min på vegne av nære og kjære gjør at himmelen blir litt mørkere iblant, men jeg føler meg i hvert fall litt mer beroliget nå som sykehusbehandlingen er i gang og ser ut til å gå bra. Helt rolig er jeg sikkert ikke før om noen måneder, men jeg skal nok takle det.

Ellers er det bare noen få uker til sommerferie, og det skal bli godt! Vi reiser ikke utenlands i år, men holder oss i gamlelandet, på gården til svigers, på hytta og i Kristiansand. Vi skal tilbringe en helg i Dyreparken, og det tenker jeg blir stas for både liten og stor! Minstemann digger både Hakkebakkeskogen og Kardemomme by, og så tenker jeg det blir spennende med Sabeltann og alle dyra vi kommer til å se :) Ha en riktig fin søndagskveld og en god uke!