Ina prøver å bli venn med november

I dag, 18. november 2017, har foreldrene mine vært gift i hele 45 år. Det er jo en helt fantastisk bragd, når man tenker over det. Jeg aner ikke hvorfor de valgte å gifte seg i november, av alle måneder, men jeg tror ikke de tenkte noe særlig på at akkurat denne tiden er den kjipeste i året - i hvert fall hvis du spør meg. Det er kaldt, det er vått, det er mørkt og det er deprimerende lenge til vi får lysere dager.

I dag er det også nøyaktig 16 år siden jeg mistet dykkerventilen på 16 meters dyp under et oppfriskningskurs ved et dykkesenter, og var uten oksygen i seks minutter. Takket være Norsk luftambulanse fikk jeg min første og hittil eneste helikoptertur, men jeg husker ikke stort av det. Jeg hadde masse vann i lungene og lå på Ullevål i en ukes tid, men jeg overlevde, og jeg slapp tilsynelatende fra det uten varige mén. Et par uker etterpå tok jeg hovedfagseksamen. 

Men november har på sett og vis forfulgt meg og familien min. For fire år siden, helt i slutten av november, brakk mannen min beinet på en sen kveldsjoggetur. Jeg var 3 måneder på vei med lillebror, gruelig kvalm, hadde bekkenproblemer og ble i praksis alenemor i 6 uker, inkludert jul og nyttår. Aldri har jeg vært så sliten som jula 2013. Så har vi jo også den gangen jeg slo kneet mitt på skitur og humpet rundt på krykker i 14 dager, og den gangen jeg fikk en festlig nakkelåsning etter en intens jobbinnspurt, alt på denne tiden av året. Men jaggu overlevde jeg det også. 

Det stopper imidlertid ikke der. På akkurat denne tida i fjor ble bilen min påkjørt bakfra i Frogn-tunnelen, det var en kjedekollisjon der bakerste bilfører tok på seg all skyld, og det gikk verst ut over bilene våre. Likevel hadde jeg nakkevondt lenge etterpå, smertene gikk også etter hvert nedover i ryggen og bekkenet mitt, og jeg sliter daglig med det. Men jeg overlever. 

Og nå har jeg bestemt meg for at nok er nok. Jeg skal slutte å hate november, for alt dette er tross alt tilfeldigheter, en ulykksalig miks av kjedelige tilfeldigheter. Og dessuten har det kommet nye tilskudd til familien som løfter denne måneden til nye høyder - min kusines vesle sønn fyller 1 år i dag, og det skal feires! Så, i tråd med det, skal jeg prøve å finne gode ting med november. 

Lista mi ser foreløpig sånn ut:

- det er senhøst, men ennå ikke helt vinter. Dagene kan være klare og blå, temperaturene kan være overkommelige. Man kan gå tur uten å få kuldesjokk og neglesprett. 

- man går og venter på jula, men advent er fortsatt et stykke unna. Og det å glede seg til noe kan være det fineste av alt. Og så er det lov å tjuvsmake på julebrus og julemarsipan og fylle fruktbollen med klementiner. Ingenting lukter mer jul enn en nyskrellet klementin!

- november er en rolig måned. Desember er så travel at man nesten ikke rekker å nyte all julekosen, men i november er det tid til å puste. Og hvile. Og lade opp til adventssirkuset.

- mørketid fører med seg to fine ting: morgenhimler som gløder i rosa og oransje, soloppganger du ikke får noe annet sted i verden. Og gylne ettermiddagshimler med lav sol og lange skygger. Og når mørket faller på, kan man tenne masse lys inne og fyre i peisen. 

God novemberhelg!

Hverdagsglimt fra uke 45

Det ble jammen meg vinter i løpet av forrige uke, med snø og snev av julestemning - og mer skal det visst bli i morgen. Ungene er i syvende himmel, mens jeg bekymrer meg mest for å falle på glatta og skade meg, gammel dame som jeg er. Ellers har det skjedd mye på oppussingsfronten, vi har feiret farsdag med kake og hele pakka og vært på en liten søndagstur. Ekstra koselig var det å mate endene i Badeparken, sitte på en benk og drikke varm saft og etterpå varme oss foran peisen, som seg hør og bør på denne årstiden.

Her er noen glimt fra uka som gikk:

Farsdag, snø og snekring

Hurra for alle flotte, flinke superpappaer der ute - og et ekstra stort hurra for min egen gode pappa og for han som er far til barna mine! De står på konstant, de fikser det meste og viktigst av alt: De har et hjerte av gull. Og i dag skal de hedres! Frokost på senga, en liten oppmerksomhet og et farsdagskort hører med.

Gutta har jobbet fantastisk godt hele uka, hver eneste ettermiddag og kveld etter jobb (faren min også med en lei forkjølelse), og rommet til eldstemann har virkelig begynt å ta form! Vi har fått opp panelplater på vindusveggen, satt på plass fôringer rundt vinduet og lister rundt døra. Ja, når jeg sier "vi", mener jeg ikke at jeg personlig har stått og spikret og saget, hehe. Jeg tar heller rollen som oppsynskvinne, sjefsplanlegger av farger og interiør og støvsugermester - for det er utrolig hvor mye byggestøv, spon og rusk og rask som følger med et sånt prosjekt. Og så fort du har støvsugd, sprer de bittesmå sponpartiklene seg igjen. Sukk. Men fint blir det! Og eldstemann er kjempefornøyd og gleder seg stort til å flytte inn om litt.

Flere bilder kommer etter hvert, når vi har fått ting mer på plass. I dag fortsetter jobben med å få på gulvlister, deretter skal taket males og taklistene festes før det til slutt er tid for lamper, møbler og gardiner. Med andre ord lukter det ny tur til IKEA (jeg vet ikke hvem som gruer seg mest; jeg eller lommeboka mi ...). Men i dag skal vi som ikke skal snekre først og fremst utnytte det fine været og snøen som fortsatt ligger på bakken. Lillebror er overlykkelig for at det kom snø på fredag, han elsker å lage snømann og snøballer og alt som hører til. Riktig god søndag - og god farsdag!

Hverdagsglimt fra uke 44

Halloween, Hallo venn, Hallo vin? Det er bare å stryke det som ikke passer og nyte dagen på din måte. Her i huset gikk det i skjæring av gresskar, gresskarsuppe med ristede gresskarkjerner, masse godteri, et par av de snillere Halloween-filmene og grøsselig sminke og kostymer. Ellers denne uka har vi jobbet på spreng med å klargjøre stua nede for Operasjon Ungdomsrom, og jaggu meg har vi fått gjort alt det vi planla i helga - det er reneste miraklet! Vel, "vi" er kanskje ikke rette ordet, for selv tok jeg med meg tre unger og flyktet, først til ei venninne og deretter til mamma. Men mannen min, svigerfar og pappa har jobbet som noen helter, og nå har vi et ungdomsrom! Det er ikke ferdig, men vi har fått opp nye vegger med isolasjon og kledning, vi har dør (nå også med dørhåndtak), og vi har en stue som snart huser tre barn og en TV-krok. Hurra!

Her kommer noen glimt fra uka som gikk:

 

Mandag hele uka

Jeg aner egentlig ikke hvorfor, men denne uka har vært så utrolig seig og tung. Hver eneste dag har føltes som en skikkelig blåmandag, hodet har vært mer eller mindre tåkelagt og kroppen har strittet imot enhver anstrengelse. Vanligvis går den kjipe mandagsfølelsen over når man kommer et stykke ut i uka, men ikke denne gangen - jeg har hanglet, kravlet og kavet meg gjennom dagene, litt sånn på halv tolv. Men det har heldigvis ikke vært så ille at jeg ikke rakk å stoppe opp og ta dette bildet på vei til Posten i går:

Jo da, november er her, og november er den verste måneden i året for min del, men så langt har den vært ganske fin. Klare morgener med rosa himmel, gyllent løv som blir til rent gull i lav ettermiddagssol. Samtidig er vintertid og mørke kvelder drepen for formen og humøret mitt, jeg blir trøtt og slapp og har mest lyst til å gå i hi til sola snur. Men det går jo ikke, for her er jeg i gang med en gigantisk oversettelse, disposisjonen til utviklingsoppgaven skriver ikke akkurat seg selv, vi skal sette i gang med Operasjon Ungdomsrom til helga, med alt det krever av planlegging og forberedelser - og dessuten er det bare en liten måned til 1. søndag i advent. Hjelp! Her gjelder det å puste med magen, ta én ting av gangen og ikke stresse over småting. 

Likevel er det noen lyspunkter i novembermørket. Jeg har endelig begynt med slyngetrening av rygg og bekken hos fysioterapeut, etter flere måneders ventetid, og det føles bra. Jeg har signert en kjempekontrakt (som riktignok innebærer minimalt med søvn fram til midten av januar), og det kunne ikke vært mer velkomment. Og i dag har vi faktisk fri! Det er planleggingsdag, vi har tenkt oss en tur på biblioteket, Julehuset og en koselig kafé litt senere på dagen, men enn så lenge sitter vi og sløver med Brannmann Sam på TV'en og leser bøker og lager luftboller på lekekomfyren.

Riktig god novemberhelg!

Hverdagsglimt fra uke 43

Det har vært en uke litt utenom det vanlige; på mandag ble jeg nemlig tenåringsmamma! Vi flagget og gjorde ekstra stas på 13-åringen, han fikk også feiret med gutta i klassen denne helga, da de dro på kino og så Thor: Ragnarok. Ellers har vi vært på svømming og Forut-basar i barnehagen, jeg har truffet studievenninner for hyggelig lunsj og diskusjon rundt utviklingsoppgaven, og vi har kost oss med diverse Halloween-aktiviteter.

Her er noen glimt fra uka som gikk: