torsdag 22. september 2016

Gressenkeliv

Ryggen verker, jeg har søvnmangel og føler at jeg løper hele tida, uten egentlig å få gjort noe. Mannen min befinner seg nemlig i Barcelona, der han deltar på en Schibsted-konferanse og ellers gjør sånne ting man gjerne gjør i Barcelona, som å dra på fotballkamp og teste utelivet. I mellomtiden er jeg alenemamma og farter hit og dit for å hente og levere i barnehagen, handle, rekke svømminga, fylle bensin og få lillebror sjekket av spesialist etter fallet han hadde i sommer (alt var bra, heldigvis!). Full jobb og studier må det jo også bli tid til, og i går var jeg så heldig å få barnevakthjelp av mammaen min, så jeg kunne dra på møte med basisgruppa mi og jobbe med oppgaver.


Men altså ... Den følelsen av å slite seg opp en stupbratt bakke hver dag, å ha hundrevis av oppgaver som tårner seg opp, og ikke ha tid til å gå skikkelig i dybden på noen av dem, fordi det alltid er noe annet som venter på å bli gjort. Velkjent for de fleste, og vanligvis takler jeg greit å ha flere baller i luften - men akkurat disse dagene har jeg innsett at det først og fremst gjelder å puste dypt mellom slagene og prøve å overleve fram til mannen min kommer hjem. Det roer seg nok litt etter hvert (eller ikke ...), og ambisjonsnivået mitt var muligens litt høyt denne uka, men hvis jeg klarer å ri det verste av og hente meg inn igjen i helga, skal det nok bli bedre. I morgen er det uansett fredag, og det man ikke har fått gjort innen klokka fire, får nesten bare vente. Lillebror på sin side, venter ikke på noen, han spurter av gårde i full fart - som i garderoben på svømminga i stad, da døra plutselig ble stående oppe og han var borte før jeg hadde rukket å få på meg klær! Da skal jeg love at det var noen som fikk fart på seg! Haha, jeg heiv på meg fillene og beina etter, heldigvis hadde han ikke kommet langt, og sto pent ved vanndispenseren med en pappkopp og ville ha vann. Etterpå prata vi med pappa på FaceTime, og det var voldsomt stas! Vi gleder oss til å bli fulltallige igjen, det er rart hvor tomt det blir i huset når noen er bortreist.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar