Borte, hjemme, borte

Ikke før hadde eldstegutten kommet hjem fra leirskole, pakket ut vått og skittent tøy samt en fin (og diger!) skiferstein fra fjellet og slappet av litt på rommet, så bar det av gårde igjen. Nå er det nemlig høstferie, og barna skal være hos farmor og farfar en halv ukes tid.

Det er litt trist, må jeg innrømme. Vi har savna ham sånn, og da jeg sto og så at bussen kjørte inn på parkeringsplassen ved skolen i dag, begynte tårene å presse på. Lettrørt, jeg? Det har vært rart å gå og vente på ham og lure på hvordan han har det. Vi fikk heldigvis noen meldinger fra lærerne underveis, om at alt gikk fint - det var til og med et morsomt oppslag i lokalavisa, men ingenting er som å høre det fra gutten selv!

Så kom han da endelig ramlende ut av bussen, med plasterlapp på haka og et stort smil. Jeg kan sverge på at han har vokst og forandret seg på disse fem dagene, og det var helt herlig å klemme ham igjen. Han var storfornøyd med oppholdet på Fagerhøy, han har sykla, rodd og gått tur i fjellet, spist masse god mat og spilt poker med sjakkfigurer som innsats. De hadde også fått høre spennende historier hver kveld, så nå har vi fått gjenfortalt de skumle fortellingene om budeia som forsvant og skiløperne som gikk igjen på fjellet. Grøss og gru!

Litt dårlig planlegging at de skulle reise igjen i dag, men dette ble avtalt for en god stund siden, som et ledd i del 2 av Operasjon Barnerom. For det prosjektet har ligget brakk veldig lenge nå, av diverse grunner. Men denne helga skal vi rydde stua nede og gjøre det klart til oppussing! Lillebror skal omsider få sitt eget rom, noe vi egentlig hadde planer om å begynne på for ... to år siden, tror jeg? Nå er han blitt såpass stor at han kan delta litt i prosessen med planlegging og utvelgelse av interiør osv., så det kan bli riktig så spennende, tror jeg. Men akkurat i kveld har jeg ingen planer annet enn en date med sofaen og TV'en. God helg!