Hverdagsglimt fra uke 30

Den første uka etter sommerferien er alltid litt ekstra tung, men samtidig er det godt med rutiner igjen! Jeg greide også å komme meg ut på joggetur forrige uke, uten at det ble helt katastrofe for rygg og bekken. Skolebarna koste seg hos farmor og farfar, blant annet på båttur hvor de rodde og bada og fiska krabber - og satte seg fast på en fjellhylle på Verdens ende (det endte heldigvis godt!). I helga jobbet vi i hagen, spiste skikkelig gresk-inspirert middag og tok en koselig dagstur til hytta. Og selv om regnet pøser ned og tordenen ruller over himmelen, er det fortsatt sommer en god stund til.

Her er noen glimt fra uka som gikk:

Gledelige gjensyn i fleng

Det har vært en rar uke. En veldig stille og rolig uke. Uvant stille rett og slett, for når de to eldste ungene er borte, blir det vanlige støy- og aktivitetsnivået i heimen redusert til de godlydene lillebror lager når han leker med sine elskede biler - og så litt trass, da, vi har tross alt en treåring. Men på fredag ble balansen gjenopprettet, for da kom storebror og storesøster hjem og begynte straks å løpe etter lillebror med masse hyl og skrik! Rart at liv og røre fra loft til kjeller kan gjøre meg så tvers gjennom lykkelig <3

Det ble flere fine gjensyn i dag også, vi dro en dagstur på hytta for å hilse på broren min og familien hans, som vi ser altfor sjelden ettersom de bor i Bergen. Søsteren min og jentene hennes var også der, så det var en herlig gjeng med søskenbarn som samlet seg på trampolina, spilte bordtennis, lekte og koste seg glugg ihjel. Det som er så flott er at de går så godt sammen og er så flinke til å ta vare på hverandre - selv om de er i ganske ulike aldre og ikke ser hverandre så ofte. Noen av dem vokser jo som uvær også, men de har fortsatt tid til å leke med de som er mindre og trøste når noen slår seg.

Og så er det veldig gledelig, midt oppi alt det triste, å høre nytt om vår kjære slektning som er alvorlig syk. At selv om vi vet med tungt hjerte hvor det bærer, så er denne siste tiden fylt med kjærlighet og takknemlighet og en unik familie som stiller opp uansett tid på døgnet. Barnas grandtante har det nå såpass bra at hun har fått komme hjem en stund og ha det så godt som hun bare kan, med sine nære og kjære rundt seg og duftene fra den deilige hagen i neseborene. Vi tenker på dem hele tiden, og håper det er disse minnene som vil stå sterkest - sammen med minnene om et langt og innholdsrikt liv med mye glede, humor, tøys og tull, ei dame med tæl og livskraft, ei som alltid tar vare på andre og gir generøst av seg selv. Alle burde ha en slik tante, synes jeg. 

Game of Thrones S07E01 "Dragonstone" + S07E02 "Stormborn"

OBS! Denne bloggposten inneholder spoilere for Game of Thrones S07E01 og 02.

Game of Thrones sesong 7 er endelig i gang, etter en usedvanlig lang ventetid - sesongpremieren falt midt i fellesferien, derfor har det tatt litt tid å komme à jour og prøve å fordøye de nye hendelsene. Dette er forøvrig nest siste sesong (litt forkortet denne gangen med 7 episoder, og aller siste sesong er kun på 6 episoder), og det er god grunn til å vente et forrykende sluttspill, kampscener av en annen verden og betydelig uttynning av persongalleriet (sorry, jeg ønsker heller ikke livet av folk som Arya, Tyrion, Jaime, Bran eller Sam, men det kan nok ligge an til at en eller flere av dem tar kvelden snart. Bare Cersei får smake sin egen medisin, skal jeg ikke klage for mye). Jeg var stort sett veldig begeistret for starten på sesongen, og nå håper jeg bare at det virkelig tar av framover, de har tross alt ikke så mange episoder til rådighet!

La oss gyve løs på de to første episodene av sesong 7:

ARYA

Da det hele startet med en tale av Walder Frey, trodde jeg som så mange andre at det dreide seg om et tilbakeblikk. Men det ble fort klart at Arya nok en gang tok i bruk triksene til The Faceless Men for å hevne seg på resten av Frey-klanen. Litt usikker på hvordan dette fungerer; kan hun etterligne stemmer så perfekt? Og hva med høydeforskjellen mellom Arya og gamle Walder? Jeg kan fint akseptere det hvis det innebærer en form for magi, dette er ting vi ikke har fått klart svar på ennå (og kanskje får vi det aldri).

 

 

Aryas videre reise var litt opp og ned for meg. Scenen med Lannister-soldatene (inkludert Ed Sheeran) var søt på sitt vis, men jeg så ikke helt poenget med den. Å vise at fotsoldater også er helt vanlige menn som helst vil hjem til familiene sine - selv om de kjemper for den forhatte Lannister-familien? Da hadde jeg mye mer sans for Aryas gjensyn med Hot Pie (trodde ikke vi skulle se ham igjen!) og Nymeria (DET var lenge siden ... Den ulven har vokst, kan man si). Aryas ansiktsuttrykk i møte med sitt gamle kjæledyr var helt nydelig, men det er nok noe i det hun sa etter at Nymeria snudde og gikk i stedet for å bli med henne: That's not you. Snakket hun litt om seg selv, også? Hverken Arya eller den ville ulven er den de engang var, og uskylden er for lengst borte. Spørsmålet nå er om Arya fortsetter mot Winterfell og søsknene sine, eller om hun følger sin "nye misjon" som ansiktsløs morder og går etter Cersei.

BRAN OG MEERA

Vi fikk kun et lite glimt av Bran og hans trofaste sliter Meera i løpet av disse episodene, men det Bran så helt i begynnelsen - enten det var en framtids-, nåtidsvisjon eller noe helt annet - ga meg frysninger. Ikke bare fordi jeg hater zombier (særlig is-zombier), men fordi det var en særegen stemning i dette klippet. Veldig illevarslende og dystert, og ekstra ille å se en av de falne kjempene (var det Wun-Wun?) som trell under The White Walkers. Mange spekulerer jo i om Bran, som ble merket av the Night's King i forrige sesong, kommer til å bringe murens fall nå som han ble tatt imot av Night's Watch og transportert over på den andre siden. Jeg tror ikke muren vil falle allerede nå, men jeg tror det er uunngåelig at den faller før serien er omme - kanskje som en cliffhanger i sesongfinalen om fem (!) uker?

JON OG SANSA

 

Det er godt å se noen Stark-folk i Winterfell igjen! Jon og Sansa har nok litt ulik stil og verdioppfatninger, og jeg tror det ville lønne seg å bli enige om saker og ting på tomannshånd - FØR disse allmøtene med de andre lordene og ladyene (Lyanna Mormont er fortsatt helt sjef, jeg heier litt på henne som dronning over de sju riker!). 

Littlefinger står stadig og smiler sleskt i en krok og prøver å bearbeide Sansa i den retningen han finner mest nyttig, og Tormund er like hypp på Brienne som før. Spørs om det blir noen lykkelig slutt når han nå sendes til Eastwatch-by-the-Sea (var det ikke det stedet The Hound så i flammene til Thoros of Myr? Der The White Walkers gikk forbi? Grøss). 

Jon mottar beskjeder fra både Cersei, Daenerys/Tyrion og Sam, og etter råd fra Ser Davos velger han å ta et møte med dragemoren - drageild kan jo godt tenkes å virke på The White Walkers, dessuten er det visstnok massevis av drageglass i berget under Dragonstone. Dette møtet ser jeg fram til, ikke bare fordi Jon og Dany er i slekt (uten å vite det), men fordi Littlefinger helt klart pønsker på noe nå som Sansa sitter med midlertidig kommando over Winterfell. Får vi se at Bran og Arya når fram til barndomshjemmet sitt, også? En skikkelig Stark-reunion? Det er nesten skummelt å håpe for mye.
 

CERSEI OG JAIME

Sukk. Cersei med sine mørke, dystre klær og evinnelige vinglass. Hun hoppet visst rett over sorgen over Tommen og konsentrerer seg i stedet om verdensherredømme ... eller noe sånt. Som et ledd i denne planen har hun invitert Euron Greyjoy til King's Landing, men vil ikke ta imot frieriet hans riktig ennå - han må vise seg verdig og pålitelig først. Jaime virker litt mistroisk til hele greia, men spiller øyensynlig med enn så lenge og prøver å påvirke Randall Tarly (Sams far) til å kjempe på Cerseis side, mot Daenerys' allianse. Qyburn har også et bidrag til kampen mot dragemoren: Et luftskyts med piler som kan gjennombore drageskaller. Dette kan bli en svært spennende kamp etter hvert!

SAM OG JORAH

Ugh. Sams scener tok kaka som de ekleste hittil i sesongen. Å være mesterlærling i Citadellet innebærer visst å ta alle møkkajobbene, bokstavelig talt. Jeg ble ganske kvalm av den montasjen i episode 1, men jeg liker mester Ebrose (i godslige Jim Broadbents skikkelse), og jeg heier på Sam og Jorah som et team - bare jeg slipper å se mer av den grusomme greyscale-behandlingen. Kommer Sam til å bli smittet av all nærkontakten med Jorah? Klarer han å kurere ham slik at han kan dra tilbake til sin kjære Dany, eller går dette i en helt annen retning? 

DAENERYS 

Dany og følget hennes ankommer ikke Dragonstone før helt på slutten av 1. episode, og det er et viktig øyeblikk. Endelig er hun i Westeros, på det stedet hun ble født - ikke noe mer tull i Essos, nå er alle seriens hovedpersoner på samme kontinent, og jeg trodde det skulle føles litt mer ... dramatisk. Foreløpig har de tatt over en borg som allerede sto tom (hvorfor var det ingen der? Hvor får de mat og forsyninger fra?) og hatt et par møter om hvor viktig det er å IKKE angripe King's Landing. Jeg ser for så vidt logikken i det, men jeg synes også at Olenna hadde et godt poeng: You're a dragon. Be a dragon. Dette er sjansen din, Dany. Ikke rot den bort.

 

 

Første ledd i planen gikk da også fryktelig galt. Yara, Theon, Ellaria og the Sand Snakes ble tatt på senga av Euron, Obara og Nymeria (?) ble drept, Yara, Ellaria og Tyene ble tatt til fange, og Theon feiget ut og hoppet i sjøen. Kampscenene var litt mørke, så jeg fikk ikke med meg alt som skjedde, men Eurons villskap og fandenivoldskhet kom i hvert fall tydelig fram. Nå har han de 'gavene' han lovte Cersei, og jeg tipper hun setter pris på det.

Avslutningsvis er det også verdt å nevne at Melisandre tok en tur innom Dany (hvordan rakk hun fram så fort?) for å antyde at hun er 'the prince or princess that was promised' - altså den gjenfødte Azor Ahai, som er spådd å skulle redde menneskeheten fra The long night og de dødes hær. Melisandre nevner også noe om en annen nøkkelperson i de kommende krigene - nemlig Jon.

 

Grey Worm og Missandei fikk også en veldig fin kjærlighetsscene før The Unsullied dro av gårde for å ta Casterly Rock - nå er jeg litt bekymra for at en av dem (eller begge) kommer til å dø denne sesongen, men godt å se et ømt øyeblikk før alvoret setter inn.
 

Vi må heller ikke glemme The Hound og Brotherhood without Banners, som så vidt jeg husker er på vei nordover for å slenge seg med i kampen mot The White Walkers. På veien stoppet de ved en liten gård, der eierne for lengst var døde - den samme gården The Hound og Arya var innom i sesong 4. Han hadde åpenbart dårlig samvittighet for å stjele fra dem den gangen, og jeg likte scenen der han valgte å begrave dem og si noen veldig Hound'ske ord. 

Alt i alt var dette to svært gode episoder, jeg nyter at Game of Thrones er tilbake,  selv om jeg ikke er like begeistret for absolutt alle avgjørelser. Vi kan jo ikke få full action og drageild rett i Cerseis sure tryne med en gang, hihi. Gleder meg som en unge til fortsettelsen!

Ferieglimt fra uke 28 og 29

Norgesferie er slett ikke å forakte. Etter at vi kom hjem fra Kreta, har vi stort sett hatt veldig fint sommervær - til og med flere dager med 25 grader og vindstille, kan man be om mer?

De siste dagene i Tønsberg gikk med til en liten shopping- og lunsjtur i sentrum, en utflukt til Slottsfjellet samt en særdeles varm landeveisvandring i Borre. Storfamilien konkurrerte i sekkeløp, vi lagde lavalamper med ungene, jeg og eldstemann dro på kino og så Wonder Woman (knallbra! Løp og se!) og storesøster ble med nabojenta til Bø Sommarland. Nå er mannen min og jeg hjemme igjen sammen med lillebror, det går i jobb og barnehage mens skolebarna fortsatt har en ukes gårdsferie igjen hos farmor og farfar. De skal blant annet på overnattingstur med båten, det pleier å være veldig stas!

Her er noen glimt fra ukene som gikk: