Hipp, hipp hurra!

27. juni er en stor dag her i huset. Storesøster og lillebror har bursdag, like så godt på samme dag, og det må naturligvis markeres! På denne dagen for 12 år siden hadde jeg nettopp blitt tobarnsmamma, lillejenta vår kom i full fart i bilen på vei til sykehuset, og jeg var både sjokkert og lykkelig. Og snuppa var jo bare helt nydelig!

Nøyaktig åtte år senere ble jeg mamma for tredje gang, til en nydelig gutt som nå har blitt fire år! Han ble født hjemme, med to superdyktige jordmødre til stede, og selv om det tok lang tid, var premien vel verdt å vente på. Han flyttet straks inn i hjertene våre, storesøsknene var så stolte, og selv var vi enormt glade og lettet. Familien vår har vokst seg stor og flott, og kjærligheten favner heldigvis om alle sammen. 

Så gratulerer så mye med dagen, kjære barna mine! Det var slett ikke planlagt at dere skulle dele fødselsdag, men det er nå ganske fint at det ble sånn. Og i dag heiser vi flagget til topps og synger bursdagssangen - to ganger! 

Hverdagsglimt fra uke 25

Forrige uke startet med at storebror fikk omgangssyke, samtidig som mannen min lå rett ut med samme j****skapen, så sånn sett kan denne uka bare bli bedre! Og dagen etter at jeg var på en høytidelig vitnemålsseremoni ved Høgskolen i Østfold, ble jeg og storesøster dårlige. Heldigvis kom vi oss betraktelig etter et par dager, i tide til å arrangere en kjempefin bursdagshelg. På lørdag hadde vi barneselskap for lillebror, lite, intimt og koselig, med pølser, sjokoladekake, gelé, leker og fisking etter godteposer. Og i går samlet vi 16 slektninger til familiefeiring av våre to yngste, som for alltid kommer til å dele bursdag. Vi satt ute i hagen hele dagen, grilla og nøt sola og lot skravla gå over bløtkake, is og jordbær, mens katten lå i skyggen og hev seg etter insektene. Nå er varmen tilbake, og vi teller ned til sommerferie! To små uker igjen 😃

Her er noen glimt fra uka som gikk:

Seiglivede virus, sommerferie og bursdagshelg

Det var tydeligvis veldig dumt å juble over at vi jentene i huset hadde unngått omgangssyken, for onsdag morgen ble vi også dårlige, gitt. Dette var en kjip runde, for å si det sånn! Hverken kvalme, feber, magekramper eller muskelsmerter står øverst på ønskelisten min, men nå kan vi endelig si at vi er på beina igjen, og veldig klare for å feire dobbeltbursdag denne helgen. 😊 Dessuten er det sankthans i den flotte byen vår, håper å få med oss litt av det også!

Nå har skolebarna sommerferie, og det har de allerede feiret litt i ettermiddag. Skolebrød og pizza hører med - og så blir det film litt senere i kveld. Først må det bakes, for i morgen skal lillebror ha sin første barnebursdag (i ganske liten skala, for det er ikke så mange gutter i årskullet hans i barnehagen, og - surprise, surprise i disse virustider - noen av dem er blitt syke). Så venter vi jo storinnrykk til familiebursdagen på søndag, det blir kjempekoselig og overordentlig hektisk, akkurat slik det pleier å være.

Ønsker dere en riktig god sankthanshelg!

Hverdagsglimt fra uke 24

... og her i huset fortsetter kaoset ufordtrødent! Nå har både mannen min og eldstegutten blitt dårlige, og lillebror, som virket frisk nå i helga, har fått feber igjen. Sånn går no dagan! Vi jentene er i hvert fall friske (bank i bordet!), og jeg håper virkelig gutta kommer seg raskt, så vi kan få et snev av vanlig hverdag igjen. Ikke minst med tanke på at vi skal feire dobbeltbursdag neste helg, og det hadde vært så synd å avlyse.

Forrige uke var stort sett preget av sykdom, men i helga fikk jeg med meg en koselig eksamensfest med de supre medstudentene mine, mens resten av familien dro i bursdagen til nevøen vår i Tønsberg. Jeg fikk lest ut Varg Veum-boka mi, og ordnet med bursdagsinvitasjoner til lillebrors 4-årsdag (her blir det sterkt innslag av Paw Patrol!). Været har slått om, men det er bra for plantene, og godt for oss pollenallergikere. Jeg er nok litt rar, som jubler for sommerregn 😊

Her er noen glimt fra uka som gikk:

Foreldregleder i seks omganger

Det er ingenting som er så givende og krevende som å være forelder. Det forsto jeg først da jeg ble det selv, for drøyt tretten og et halvt år siden. Gledene er mange og store, bekymringene likeså. Og noe av det aller verste - ja, det er når poden får med seg noen ubudne små gjester hjem fra barnehagen. Virus, basiller, lus, you name it. Det er lenge siden vi har hatt ordentlig omgangssyke i huset nå, så jeg var nok litt ute av trening, dessuten hadde jeg nettopp hatt en runde med feber selv. Dermed var jeg ekstra sliten og dårlig forberedt på den maratonen i spytørking, trøsting, vasking og desinfisering som plutselig ble kastet på oss onsdag kveld/natt til torsdag/torsdag morgen. Det var naturligvis verst for den lille syke selv, han var jo så sliten til slutt at han ikke visste opp og ned på seg selv, og lettelsen da han endelig sluttet å kaste opp var intet mindre enn gedigen. Nå håper jeg virkelig at det blir lenge til neste runde!

Første omgang starter onsdag ettermiddag, en times tid etter middagen, og kommer ganske bardus på oss der vi sitter og halvsover i sofaen til Barne-TV. Lillebror har klaget litt over vondt i magen, og vi lurer faktisk på om noe er i gjære, men at halve stuegulvet skal være dekket av middagsrester et halvt minutt senere, det kommer som en liten overraskelse. Den ene tar seg av tørk og vask, den andre av lillebror, som ikke akkurat slutter å spy med en gang. Det blir skikkelig huskestue, og først da ting roer seg en stund senere, oppdager vi at katten er borte. Helt borte. Ingen steder å finne, verken inne eller ute. Alarm nr. 2 går!

Mannen min stikker ut for å lete enda grundigere etter pus, og mens han er borte, skjer det to ting: 1) Jeg finner katten innesperret i kleskottet, der hun må ha smettet inn mens storebror lette etter et eller annet tidligere på ettermiddagen, og 2) Lillebror begynner å kaste opp igjen. Denne gangen i sofaen. Sender stressa melding til mannen, som har latt telefonen ligge igjen hjemme. Flotte greier. Jeg tørker spy, drar av sofatrekk (heldigvis vaskbare!) og dusjer og skifter på lillegutt for andre gang, mens storesøster går ut for å finne far og si at katten er funnet og at 2. omgang med spysyke er et faktum.

Far i huset kommer hjem, men storesøster er fortsatt ute og leter etter ham. Storebror kommer hjem fra sykkeltur og blir mildt forbauset over at huset nærmest står på hodet. Jeg går ut for å finne storesøster, men i likhet med far glemmer jeg å ta med meg telefonen. I mellomtiden er hun selvsagt på vei hjem, men vi treffes heldigvis like utenfor huset.

Alle seks familiemedlemmer er trygt innenfor husets fire vegger, og det preppes til legging av syk lillebror. Han får ligge i vår seng med en bøtte på gulvet ved siden av og en spyvakt som passer på i tilfelle det skulle skje noe. Han sovner etter hvert i armkroken til vakten, altså meg. Liten, syk og dyvåt av svette. Etter en lang stund forsøker mannen min å flytte ham over i egen seng. Stor bommert. Gutten begynner å kaste opp for tredje gang idet hodet hans treffer puta.

Ny runde med tørking, skifting, klesvask, sengetøyvask, trøsting og byssing. Vi gir opp tanken på å flytte på ham, og mannen rigger seg til på gjesterommet, så jeg og lillebror kan bruke soverommet som sykestue.

Fjerde omgang starter rundt midnatt, denne gangen er jeg så til de grader på alerten at jeg rekker å få ham ut av senga og over bøtta før det kommer. Femte omgang begynner i fire-tiden, og jeg husker ikke så mye av det. Vi døser litt mellom slagene. Sjette omgang ruller i gang i sju-tiden. De andre i huset står opp og gjør seg klare til å dra på jobb og skole. Vi blir værende i senga og prøver å få et minutt eller to med hvile, før poden plutselig vil stå opp, for han er nemlig frisk! I hvert fall ifølge ham selv.

To timer senere konstaterer jeg at lillegutt klarer å holde på litt eplejuice/Farrisblanding. Puster lettet ut. Tar en kaffe. Og kommer på at jeg har glemt å mate katten!

Veien fra frustrasjon til glede er heldigvis kort, og i dag fyker han rundt, blid som en sol, og leker med sine elskede biler. Heldigvis veier en god dag opp for en kjip natt, og vi er nok ganske viselig innrettet, vi foreldre, for vi glemmer fort slitet og gjemmer heller de gylne øyeblikkene i hjertet.

Hverdagsglimt fra uke 23

Hverdagsglimtene kommer noen dager for sent denne uka, for jeg har ligget med feber og vond hals siden mandag. Er det ikke typisk med en sånn sommerforkjølelse etter en stor anstrengelse, som oppgaveinnleveringer og eksamener? Men nå føler jeg meg en smule bedre, er i hvert fall oppegående, om enn litt sliten.

Forrige uke startet med et pang; nemlig muntlig eksamen i PPU. Jeg var kjempenervøs i forkant, og tilsvarende lettet i etterkant! Resten av uka forløp ganske rolig, i hvert fall fram til helga, da storesøster feiret bursdagen sin med åtte klassevenninner på besøk. Veldig koselig, og så deilig å kunne sitte ute! På søndag fikk vi besøk av ei venninne, og dro på stranda for å ta et friskt bad før regnet kom. Og jammen var det godt med regn! Bakken skrek jo etter vann, og det var vel ikke dumt med litt værforandring for oss to- og firbeinte også :)

Her kommer noen glimt fra uka som gikk: