mandag 18. juni 2018

Hverdagsglimt fra uke 24

... og her i huset fortsetter kaoset ufordtrødent! Nå har både mannen min og eldstegutten blitt dårlige, og lillebror, som virket frisk nå i helga, har fått feber igjen. Sånn går no dagan! Vi jentene er i hvert fall friske (bank i bordet!), og jeg håper virkelig gutta kommer seg raskt, så vi kan få et snev av vanlig hverdag igjen. Ikke minst med tanke på at vi skal feire dobbeltbursdag neste helg, og det hadde vært så synd å avlyse.

Forrige uke var stort sett preget av sykdom, men i helga fikk jeg med meg en koselig eksamensfest med de supre medstudentene mine, mens resten av familien dro i bursdagen til nevøen vår i Tønsberg. Jeg fikk lest ut Varg Veum-boka mi, og ordnet med bursdagsinvitasjoner til lillebrors 4-årsdag (her blir det sterkt innslag av Paw Patrol!). Været har slått om, men det er bra for plantene, og godt for oss pollenallergikere. Jeg er nok litt rar, som jubler for sommerregn 😊

Her er noen glimt fra uka som gikk:














fredag 15. juni 2018

Foreldregleder i seks omganger

Det er ingenting som er så givende og krevende som å være forelder. Det forsto jeg først da jeg ble det selv, for drøyt tretten og et halvt år siden. Gledene er mange og store, bekymringene likeså. Og noe av det aller verste - ja, det er når poden får med seg noen ubudne små gjester hjem fra barnehagen. Virus, basiller, lus, you name it. Det er lenge siden vi har hatt ordentlig omgangssyke i huset nå, så jeg var nok litt ute av trening, dessuten hadde jeg nettopp hatt en runde med feber selv. Dermed var jeg ekstra sliten og dårlig forberedt på den maratonen i spytørking, trøsting, vasking og desinfisering som plutselig ble kastet på oss onsdag kveld/natt til torsdag/torsdag morgen. Det var naturligvis verst for den lille syke selv, han var jo så sliten til slutt at han ikke visste opp og ned på seg selv, og lettelsen da han endelig sluttet å kaste opp var intet mindre enn gedigen. Nå håper jeg virkelig at det blir lenge til neste runde!


Første omgang starter onsdag ettermiddag, en times tid etter middagen, og kommer ganske bardus på oss der vi sitter og halvsover i sofaen til Barne-TV. Lillebror har klaget litt over vondt i magen, og vi lurer faktisk på om noe er i gjære, men at halve stuegulvet skal være dekket av middagsrester et halvt minutt senere, det kommer som en liten overraskelse. Den ene tar seg av tørk og vask, den andre av lillebror, som ikke akkurat slutter å spy med en gang. Det blir skikkelig huskestue, og først da ting roer seg en stund senere, oppdager vi at katten er borte. Helt borte. Ingen steder å finne, verken inne eller ute. Alarm nr. 2 går!

Mannen min stikker ut for å lete enda grundigere etter pus, og mens han er borte, skjer det to ting: 1) Jeg finner katten innesperret i kleskottet, der hun må ha smettet inn mens storebror lette etter et eller annet tidligere på ettermiddagen, og 2) Lillebror begynner å kaste opp igjen. Denne gangen i sofaen. Sender stressa melding til mannen, som har latt telefonen ligge igjen hjemme. Flotte greier. Jeg tørker spy, drar av sofatrekk (heldigvis vaskbare!) og dusjer og skifter på lillegutt for andre gang, mens storesøster går ut for å finne far og si at katten er funnet og at 2. omgang med spysyke er et faktum.

Far i huset kommer hjem, men storesøster er fortsatt ute og leter etter ham. Storebror kommer hjem fra sykkeltur og blir mildt forbauset over at huset nærmest står på hodet. Jeg går ut for å finne storesøster, men i likhet med far glemmer jeg å ta med meg telefonen. I mellomtiden er hun selvsagt på vei hjem, men vi treffes heldigvis like utenfor huset.

Alle seks familiemedlemmer er trygt innenfor husets fire vegger, og det preppes til legging av syk lillebror. Han får ligge i vår seng med en bøtte på gulvet ved siden av og en spyvakt som passer på i tilfelle det skulle skje noe. Han sovner etter hvert i armkroken til vakten, altså meg. Liten, syk og dyvåt av svette. Etter en lang stund forsøker mannen min å flytte ham over i egen seng. Stor bommert. Gutten begynner å kaste opp for tredje gang idet hodet hans treffer puta.

Ny runde med tørking, skifting, klesvask, sengetøyvask, trøsting og byssing. Vi gir opp tanken på å flytte på ham, og mannen rigger seg til på gjesterommet, så jeg og lillebror kan bruke soverommet som sykestue.

Fjerde omgang starter rundt midnatt, denne gangen er jeg så til de grader på alerten at jeg rekker å få ham ut av senga og over bøtta før det kommer. Femte omgang begynner i fire-tiden, og jeg husker ikke så mye av det. Vi døser litt mellom slagene. Sjette omgang ruller i gang i sju-tiden. De andre i huset står opp og gjør seg klare til å dra på jobb og skole. Vi blir værende i senga og prøver å få et minutt eller to med hvile, før poden plutselig vil stå opp, for han er nemlig frisk! I hvert fall ifølge ham selv.

To timer senere konstaterer jeg at lillegutt klarer å holde på litt eplejuice/Farrisblanding. Puster lettet ut. Tar en kaffe. Og kommer på at jeg har glemt å mate katten!

Veien fra frustrasjon til glede er heldigvis kort, og i dag fyker han rundt, blid som en sol, og leker med sine elskede biler. Heldigvis veier en god dag opp for en kjip natt, og vi er nok ganske viselig innrettet, vi foreldre, for vi glemmer fort slitet og gjemmer heller de gylne øyeblikkene i hjertet.

onsdag 13. juni 2018

Hverdagsglimt fra uke 23

Hverdagsglimtene kommer noen dager for sent denne uka, for jeg har ligget med feber og vond hals siden mandag. Er det ikke typisk med en sånn sommerforkjølelse etter en stor anstrengelse, som oppgaveinnleveringer og eksamener? Men nå føler jeg meg en smule bedre, er i hvert fall oppegående, om enn litt sliten.

Forrige uke startet med et pang; nemlig muntlig eksamen i PPU. Jeg var kjempenervøs i forkant, og tilsvarende lettet i etterkant! Resten av uka forløp ganske rolig, i hvert fall fram til helga, da storesøster feiret bursdagen sin med åtte klassevenninner på besøk. Veldig koselig, og så deilig å kunne sitte ute! På søndag fikk vi besøk av ei venninne, og dro på stranda for å ta et friskt bad før regnet kom. Og jammen var det godt med regn! Bakken skrek jo etter vann, og det var vel ikke dumt med litt værforandring for oss to- og firbeinte også :)

Her kommer noen glimt fra uka som gikk:






















søndag 10. juni 2018

Strøtanker i juni

Det har tatt tid å virkelig komme ned på bakken etter eksamen. Først etter to dager kjente jeg hvor sliten jeg var, og da var vel følelsen noe i retning av en sammensunken potetsekk eller en kaputt ballong. Denne uka har jeg også startet på en ny oversettelse og arrangert barnebursdag for storesøster, som snart blir 12 år! Helt utrolig å tenke på. Lillebror fyller 4 år samme dag, og det betyr at om 2 år er han skolegutt! Sleng på en storebror som skal konfirmeres neste år, så føles det som om tida bare galopperer i vei i en stadig økende fart, og alt en forvirra mor kan gjøre er å holde seg fast i svingene og krysse fingrene for at det går bra. Og det gjør det jo som regel, også.

Men i dag har vi hatt et nokså rolig program, og jeg syntes det var på tide å dra fram den gamle strøtanke-posten igjen. Så vidt jeg kan se er det et helt år siden sist! Her er en liten rapport om tingenes tilstand nå litt uti juni.

Føler meg: Rimelig tilfreds, lettere sliten og overveldet av gresspollen, og ganske klar for værforandring. Nå har vi hatt sommervarme så lenge at jeg nesten ikke kan huske sist det var gråvær og regn. Det ser ut til å snu i kveld, og skal man dømme ut fra den knusktørre plenen og de stakkars døde markjordbærplantene våre, er det sårt tiltrengt. Bøndene sliter også, så vi sier ja takk til et ordentlig regnskyll!

Ser på: Nå i disse eksamenstider har det blitt særdeles lite TV, med unntak av Westworld på HBO Nordic-appen. Sammen med de eldste barna har vi også dykket godt nedi Stranger Things, en serie jeg lenge har hatt lyst til å se. Nå har dessuten Lenes nye serie, Kongsvikklinikken, kommet på Dplay, og vi har fått med oss to episoder. Helt genialt! Jeg elsker sjefskirurg og selvutnevnt frelser Dr. Gerhard Mowinckel, og den sterkt BN-inspirerte legen, mammabloggeren og ernæringsguruen Rebecca Røed. Gamle travere, som Alex, Wenche, Birgitte, Astrid og Theres, er også med. Her er det store latterbrøl og høy putefaktor i herlig blanding. Anbefales!

Hører på: Fuglesangen i hagen om kvelden. Susingen i trærne. Katten som mjauer fordi hun vil ut og jage insekter eller løpe i retning av fullstendig uoppnåelige småfugler. Lillebror som synger Kardemomme-sangen med den lille, lyse stemmen sin. Klassisk musikk. Podcaster; Decoding Westworld og Filmpolitiet. Paw Patrol-sangen, som er umulig å få ut av hodet. Abels tårn og Hvem er du? på radio.


Leser: Det var rett og slett helt nydelig å rydde bort pensumbøker tidligere i uka og finne fram litt Staalesen-krim! Jeg har lest veldig mye Varg Veum, men jeg har noen hull her og der, og denne har jeg faktisk ikke lest. Vi skal arve vinden handler blant annet om en mystisk forsvinningssak og en miljøkamp om vindmøller på Vestlandskysten. Og rundt historien ligger et dystert rammeverk, som jeg ikke skal røpe for de som ikke har lest boka.

Spiser: Store mengder pølser, salat og annen sommermat i disse avslutningstider. Siste sommeravslutning er faktisk i morgen, så har vi «fri»! Hvis man da ikke regner med eksamensfest for PPU-kullet mitt og vitnemålsseremoni ved Høgskolen. Ellers går det mye i is, iste og iskaffe. Og jordbær. Nå også norske jordbær, nam nam!

Takknemlig for: At jeg overlevde det siste halvåret på PPU, det vi fikk beskrevet som et kjør uten like, og det har det jo på mange måter vært. Først seks ukers praksis, så relativt intensiv skriving av utviklingsoppgave og til slutt muntlig eksamen. Men jeg klarte det, og det gikk veldig bra! Kan ikke nekte for at hodet og kroppen ikke har vært helt med på leken hver eneste dag, men fy søren, jeg stod på, og jeg greide å fullføre. Gir meg selv en klapp på skulderen for innsatsen. Nå er jeg lektor i naturfag, og søker jobber både på ungdomsskole og videregående.

Tenker på: At det er en fin balanse som utgjør forskjellen på gode og dårlige tider. Dette er jo en nydelig periode av året, en travel periode, men den inneholder så mye å glede seg over. Så kryper det likevel inn en usikkerhet, ikke bare med tanke på framtidig jobb og slike ting, men også på grunn av helseproblematikk i familien. Ingenting som peker i alvorlig retning, men man vet jo aldri hva som kan skje. Den nagende engstelsen min på vegne av nære og kjære gjør at himmelen blir litt mørkere iblant, men jeg føler meg i hvert fall litt mer beroliget nå som sykehusbehandlingen er i gang og ser ut til å gå bra. Helt rolig er jeg sikkert ikke før om noen måneder, men jeg skal nok takle det.

Ellers er det bare noen få uker til sommerferie, og det skal bli godt! Vi reiser ikke utenlands i år, men holder oss i gamlelandet, på gården til svigers, på hytta og i Kristiansand. Vi skal tilbringe en helg i Dyreparken, og det tenker jeg blir stas for både liten og stor! Minstemann digger både Hakkebakkeskogen og Kardemomme by, og så tenker jeg det blir spennende med Sabeltann og alle dyra vi kommer til å se :) Ha en riktig fin søndagskveld og en god uke!

onsdag 6. juni 2018

Hverdagsglimt fra uke 21 og 22

Disse siste ukene før eksamen har naturlig nok vært preget av lesing i varmen og økende stress for å rekke gjennom alt sammen - men nå er det overstått, og jeg kan bare ikke beskrive hvor godt det er! I går tok jeg meg helt fri, gikk lang tur i skogen og kjente at roen begynte å bre seg i kroppen. I dag starter jeg så smått med nytt jobboppdrag, samtidig som jeg ser etter ledige lærerstillinger :)

Her kommer et knippe bilder fra de to siste ukene, blant annet fra bursdagsfeiring for mannen min, strandtur og bading, sommerfest i barnehagen, svømmeavslutning, kinotur med storesøster, hageliv, kveldsturer og masse, masse lesing i hagen med iskaffe og Happy i bånd.