Så ble det jul i år, også. Etter et maratonløp både på jobb- og hjemmefronten, og et par runder med sykdom tett opptil jul. Vi feiret jul i Tønsberg i år, og kom hit lille julaften - med en katt for lite. Saken er den at vår kjære Shira har vært borte i over en måned nå, og vi er så usigelig fortvila og lei oss. Vi har gått og gått i nabolaget og i store deler av Drøbak, ropt og ropt, ringt på dører, sjekket garasjer, hengt opp plakater, lagt lapper i postkasser, etterlyst henne på nettet og i lokalavisa - uten resultat. Vi lette hvileløst etter henne helt opp til avreise, og da vi til slutt måtte kjøre av gårde på juleferie med bare et kattebur, var det som om hjertet mitt ble slitt i stykker. Jeg er så sliten av dette her, så knust, så innmari engstelig og redd. Savnet etter Shira er stort.
Vi ville likevel lage en tradisjonell og fin jul - og kanskje få noe annet å tenke på. Da vi kom fram til Nordby gård, bar det rett ut på låven for å sette fram grøt til nissen som bor der - og jammen hadde han spist den opp og lagt igjen gaver til barna dagen etter! Vi spiste også julegrøt på julaften, og minstemann fikk mandelen. Så ble det etter hvert tid for julemiddag: ribbe, medisterkaker, julepølse, surkål og poteter. Og så iskake til dessert. Nam nam!
Ikke lenge etter middag banket det på verandadøra. Det var julenissen som ville inn og levere pakker til snille barn. ❤️🎅 Og utover kvelden vanket det mange flere fine gaver til både store og små, og vår ene firbeinte. En av de fineste presangene fikk jeg av minstemann, verdens søteste juletrepynt. 🎄
Så har det gått slag i slag her hos svigers, med 1. juledagsbrunsj og diverse festligheter. Noe redusert, pga korona og slikt, men veldig koselig. Nå venter noen stille romjulsdager i Drøbak, med mer leting etter Shira, før vi trommer sammen et lite nyttårsselskap med mine foreldre og ei nær venninne på fredagen.
Ønsker dere som er innom en gledelig jul og et riktig godt nytt år!
