Frysepinne

Jeg innrømmer glatt at jeg hater kulde. Ofte kan jeg rett og slett ikke bli varm nok. På denne årstida bruker jeg ull konstant, og kunne gjerne bodd inntil peisen med et tykt pledd over fanget og en bok i hånda. Nå som vinteren har fanget oss i et isgrep med rundt femten minusgrader, blir det dessverre mye inneliv, men altså; jeg er ikke noen stor tilhenger av selvpining.

Varm peis, varm kaffe, varme ullsokker. Perfekt på en isende klar søndag morgen med litt for tidlig våken lillebror.

Jeg tømmer koppen og setter meg i sofaen med en liten, pyjamaskledt kropp i fanget. Snuser inn lukten av søvnig gutt. Ser på barnefilmer og titter ut på den pene snøen. Den skal få ligge urørt av meg, fram til det er levelige temperaturer ute. Jeg liker faktisk å gå på ski (tro det eller ei), men ikke i ekstrem kulde. Tærne mine takler det ikke, uansett hvor mye jeg kler på meg. Det samme med skøyter - jeg husker godt hvordan det beit i føttene da jeg var liten og hadde gått rundt på skøytebanen en times tid. Blåfrossen ramla jeg inn døra hjemme og ba mamma om å tine meg opp. Det er bare å innse at jeg aldri kommer til å gå til Sydpolen, og legge en ny kubbe på peisen. God søndag!