Vind

Dette ble den store blåsbortdagen, i hvert fall på turen vår til Sagres, hvor vi besøkte Europas sørvestligste punkt. Der skal jeg si det blåste! Idet vi åpnet bildørene på Capo de San Vicente, fløy solhattene 10 meter unna, og vi ble nærmest slått i bakken.

Men det var jo ganske kult da, å stå der i vinden og se ut over Atlanteren, der neste stopp er Amerika, og nærmest føle hva de gamle portugisiske sjøfarerne tenkte da de ga seg ut på ferd i ukjent farvann. Litt senere på dagen var vi også innom festningen i Sagres, der den berømte 'Vindrosen', et slags solur eller kompassrose, fortsatt er synlig.

Ellers var Sagres en ganske stillestående by, om man skal dømme etter det vi så av den. Vi prøvde å finne et slags sentrum, uten hell, og endte i stedet opp i havna, hvor vi spiste lunsj. Helt ok, men vi hadde nok forventet en smule liv i byen, og litt mer å se på og oppleve.

Og så var det den vinden, da. Den var ekstrem da vi var på Capo de San Vicente og på festningen, og ungene syntes det var gøy å la den 'føne' håret sitt og blåse opp kjolen a la Marilyn Monroe. Men den ble litt slitsom i lengden, og da vi kjørte tilbake til Lagos på ettermiddagen, var det med en god dose lettelse. Vi har sett Sagres, og det var fint, men frister ikke til gjentakelse med det første.