fredag 24. juli 2015

Mer savn, mer gjensynsglede

Vi har hatt en relativt rolig uke, med bare mannen min, jeg og lillebror i huset. Det har jo forsåvidt vært nok å gjøre, med jobb hver dag for min del og en ettåring som er overalt på en gang, en hage som var sørgelig forsømt etter tre ukers ferie, et lass av klesvask og annet småsnacks å ta seg av. Men med de største ungene på ferie hos farmor og farfar i en knapp ukes tid, har det vært temmelig tomt og stille likevel. Vi har selvsagt savnet dem, og fått jevnlige oppdateringer om hvordan det har gått, men det er rart hvor stor forskjell det er på ett og tre barn! De fyller vanligvis huset med masse rot, kaos, ståk og støy - og så er det den småkranglinga, da. Helt vanlig for to søsken som er tette i alder, men i lengden til å bli fullstendig gal av. Denne uka har jeg hatt huset for meg selv om morgenen, fordi mann og sønn har sovet lenge - for en luksus å kunne drikke morgenkaffen i ro og mak! Om kveldene har vi også hatt mer tid for oss selv enn vi pleier. Det har vært anledning til å se Twin Peaks, Orange Is the New Black, gå kveldstur, ta en sykkeltur, sitte lenge i hagen utover kvelden, ta et glass vin og kose oss. Men det blir jo litt kjedelig det også, etter hvert. Deilig en stund, men så begynner man å savne. Det har liksom mangla noe i huset, og lillebror har stadig vekk sett seg rundt etter storesøsknene sine, spesielt når vi har nevnt navnene deres. Nå er hele banden gjenforent, og det var utrolig stas. Lillebror sa navnet til storesøster (hans versjon av det, vel og merke, men ikke til å ta feil av) i bilen på vei ned til Tønsberg, og det var noen gledesstrålende unger som klemte hverandre da vi kom inn døra her.


Vi skal være her hele helga, og så bærer det hjem igjen med alle fem. De store ungene har kost seg veldig denne uka, vært på flere båtturer, fiska krabber, lært å ro og bada masse, til tross for at vannet visstnok ikke er så varmt lengre. 


Hjelpes, det begynner å nærme seg august, skolestart, barnehagestart og tung hverdag igjen. Men det er fortsatt litt igjen av juli, og de andre har ferie en god stund til. Det blir nok noen utflukter til fine steder i hjembyen vår neste uke - vi bor jo på et fantastisk sted, med flere flotte strender, men om sommeren er det flust av turister og et mareritt å få parkert i sentrum. Likevel er det herlig der, og masse å finne på for store og små. Kanskje vi greier å møte noen venner i løpet av uka, også? Sommerfølelsen ligger fortsatt i lufta, og kommer til å gjøre det fram til midten av august. Og vi kommer til å nyte det som best vi kan, uansett vær.


2 kommentarer:

  1. Åh, den følelsen av litt-deilig-men-savner-veldig-også, og at savnet tar mer og mer overhånd, kjenner jeg veldig godt til! Ofte er tanken på barnefri bedre enn hvordan det faktisk blir. Samtidig er det nok godt for alle å kjenne litt på savnet innimellom, da blir gjensynsgleden så stor. Og jammen blir man bra effektiv når man får slike små lommer av tid tilgjengelig.

    Men alt i alt: gjensynsgleden, ikke minst mellom minstemann og hans storesøsken, var nok aller best, vil jeg tro :)

    SvarSlett
  2. Den var bare herlig! Det er veldig fint for de største å være på ferie hos besteforeldrene, de opplever så mye spennende og blir enda mer selvstendige! Men det er nå godt å ha dem hjemme igjen også. Jeg synes en ukes tid er greit, mer enn det blir i meste laget for en bløthjertet mamma!

    SvarSlett