Du var ganske fjern tidligere i uka, da vi hastet til og fra sommeravslutninger, koldtbord, danseoppvisninger og kakefat. Jeg mistet deg nesten av syne da det dumpet inn en forespørsel om nytt oppdrag - med svært kort frist. Da jeg satt der til langt på natt, med øynene i kryss og surrete hode, var det bare så vidt jeg husket at du ville komme - om bare noen timer, bare noen sider, bare noen tusen ord til. Du kunne like gjerne ha vært en utopi, en fjern lovnad mange lysår unna. Det føltes som om jeg løp maraton inne i en trang hule, med masse hindringer i veien og utålmodige forlagsfolk i den andre enden.
Så var det plutselig over. Oppdraget ble sendt inn, og alt ble helt tomt. Jeg sank sammen som en utbrukt ballong. Kroppen var tung og treg, hjernen som gelé. Først greide jeg ikke å gjøre noe fornuftig, men svimte formålsløst rundt og ble grepet av paranoide tanker om at jobben jeg hadde gjort var en ren katastrofe. Men så kom jeg på en ting. Nei, tre ting! Det var fredag! Det var helg! Og jeg hadde fri! Jeg kjente at det begynte å bruse i kroppen. Den gode, gamle fredagsfølelsen. Luft i lungene. Senkede skuldre. En ekstra god middag. Vin i glasset. Fredagskos! Det var rett og slett vidunderlig. Etter at jeg hadde hvilt meg litt og henta lillebror i barnehagen, følte jeg meg nesten som meg selv igjen, og den lille kroppen som ga meg verdens største klem da jeg tittet inn på lekerommet, var den beste medisinen mot utmattelse jeg kunne ha fått.
Riktig god fredag - og helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar