Mandag hele uka

Jeg aner egentlig ikke hvorfor, men denne uka har vært så utrolig seig og tung. Hver eneste dag har føltes som en skikkelig blåmandag, hodet har vært mer eller mindre tåkelagt og kroppen har strittet imot enhver anstrengelse. Vanligvis går den kjipe mandagsfølelsen over når man kommer et stykke ut i uka, men ikke denne gangen - jeg har hanglet, kravlet og kavet meg gjennom dagene, litt sånn på halv tolv. Men det har heldigvis ikke vært så ille at jeg ikke rakk å stoppe opp og ta dette bildet på vei til Posten i går:

Jo da, november er her, og november er den verste måneden i året for min del, men så langt har den vært ganske fin. Klare morgener med rosa himmel, gyllent løv som blir til rent gull i lav ettermiddagssol. Samtidig er vintertid og mørke kvelder drepen for formen og humøret mitt, jeg blir trøtt og slapp og har mest lyst til å gå i hi til sola snur. Men det går jo ikke, for her er jeg i gang med en gigantisk oversettelse, disposisjonen til utviklingsoppgaven skriver ikke akkurat seg selv, vi skal sette i gang med Operasjon Ungdomsrom til helga, med alt det krever av planlegging og forberedelser - og dessuten er det bare en liten måned til 1. søndag i advent. Hjelp! Her gjelder det å puste med magen, ta én ting av gangen og ikke stresse over småting. 

Likevel er det noen lyspunkter i novembermørket. Jeg har endelig begynt med slyngetrening av rygg og bekken hos fysioterapeut, etter flere måneders ventetid, og det føles bra. Jeg har signert en kjempekontrakt (som riktignok innebærer minimalt med søvn fram til midten av januar), og det kunne ikke vært mer velkomment. Og i dag har vi faktisk fri! Det er planleggingsdag, vi har tenkt oss en tur på biblioteket, Julehuset og en koselig kafé litt senere på dagen, men enn så lenge sitter vi og sløver med Brannmann Sam på TV'en og leser bøker og lager luftboller på lekekomfyren.

Riktig god novemberhelg!