søndag 15. januar 2017

Rogue One: A Star Wars Story

Som gammel Star Wars-fan, som er gift med en Star Wars-fan og har en sønn som også er Star Wars-fan, var det så å si uunngåelig at vi tok en tur på kino for å se Rogue One, det nyeste tilskuddet til Star Wars-universet. Filmen fyller noen hull i serien, mellom episode 3 og 4, og forklarer blant annet hvordan Opprørerne fikk tak i planene over Dødsstjernen.


Hvis jeg skal oppsummere helt kort, vil jeg si at jeg likte den, men den havner ikke blant mine topp 3 Star Wars-filmer. Det var forsåvidt ingenting galt med den, men jeg ble ikke like engasjert i historien og de nye karakterene her. I The Force Awakens fra 2015 var det også en del nye figurer, men filmen og historien var såpass morsom og medrivende at det ikke gjorde noe. Denne filmen er litt mørkere, den har mindre av det gjenkjennbare Star Wars, og jeg blir ikke sugd inn i det på samme måte. Men det var mye bra med den, altså - ikke misforstå meg - godt skuespill, flotte visuelle effekter, stemningsskapende musikk og enkelte morsomme øyeblikk. Jeg likte godt skurken Krennic, spilt av Ben Mendehlsson, Mads Mikkelsen var kjempebra, og Forest Whitaker gjorde en god birolle som Saw Gerrera. 


Hovedrolleinnehaveren Felicity Jones var også dyktig, men jeg følte ikke helt hennes indre kamp slik jeg tror det er ment fra filmskapernes side. Det kan godt være at de store følelsene og faktene er tonet litt ned, for å skape en annen stemning med flere gråsoner enn i den typiske Star Wars-filmen, men jeg satt ofte med en følelse av å ikke være engasjert nok av handlingen eller menneskene. Jeg tror de andre i kinofølget vårt likte den bedre, så det er godt mulig jeg hadde en dårlig dag, men ut fra den opplevelsen jeg hadde, vil jeg nok gi Rogue One en firer! Og en ekstra stjerne i margen for en morsom og kul robot, K-2SO, flott stemmelagt av Alan Tudyk.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar