Bursdagshelg for tenåringen

Jeg må være litt tett i pappen. Ikke bare er jeg tett som en potte fordi jeg har en forkjølelse som nekter å slippe taket, og som like godt kom tilbake med ekstra forsyninger av snørr og gørr mot slutten av uka. Jeg har rett og slett litt tungt for det. Hvordan i huleste kan det ha seg at oktober allerede nærmer seg slutten, og at vi dermed feirer en tenåring denne helga? For det første; det var jo akkurat august? Og for det andre; han var jo akkurat en bitte liten baby, den nydeligste vi hadde sett?

Nei, mamma, det er faktisk snart 13 år siden, nå må du jaggu henge med i svingene! 13 år siden jeg gikk og ventet og ventet med det som føltes som verdens største mage. 13 år siden vi var inn og ut av sykehuset fordi fødselen startet og stoppet opp igjen flere ganger før den til slutt satte i gang med et pang. Og 13 år siden jeg forsto hva det vil si å være mamma. Det overveldende ansvaret, frykten for at noe skal skje det vesle nurket, men størst av alt: kjærligheten til et vesen som er helt ny i verden, men som du føler du har kjent hele livet.

Nå er nusselige babyklær byttet ut med Minecraft-gensere, kosedyrene har veket plassen for PC-utstyr og filmer, gutten har for lengst tatt meg igjen i skostørrelse, dessuten har han strukket seg omtrent ti centimeter det siste året og fått dyp bassrøst - jo da, vi har en tenåring i huset, og det er bare å innse det! Dermed blir det baking og vasking og fiksing resten av dagen, med lillebror på slep. Riktig god helg!