Jula 2022

Gledelig jul! Vi er godt over i romjula, til og med forbi helligdagene - men det er først nå jeg har et lite pusterom til å stikke innom bloggen med en juleoppdatering. Akkurat nå er vi i Tønsberg, der vi har hatt 1. juledagsbrunsj og nyter noen fine dager hos svigerfamilien min, men selve julaften feiret vi i Drøbak, med pinnekjøttmiddag og mine foreldre på besøk. Nissen kom også innom, og det var veldig stas (selv om minstemann mente han gjennomskuet bestefar i forkledning, tjihi). Tatjana-pus har herjet litt med juletreet og lagt seg oppå samtlige gaver, men treet står fortsatt, og all pynten er intakt. Det vanket flotte gaver på alle mann, jeg frydet meg over årets håndlagede gave fra 3. klassingen, og var veldig glad for Trollbeads-smykke og Karen Blixen-julepynt. I tillegg hadde eldstemann (som er bakerlærling) bakt masse før jul, og ga bort pent innpakkede og helt nydelige julekaker til familie og venner! Jeg fikk en glutenfri variant.

1. juledag dro vi til Tønsberg i kraftig snøvær (vi brukte nok 1 time mer enn vi pleier på bilturen), og der disket svigermor opp med en diger brunsj med julesild, skinke, sylte, tunge (!), røkelaks, gravlaks og mye mer. Etterpå var det ost og kjeks, kaffe og kaker - og enda flere julegaver. Lillebror fikk et morsomt spill som ble tatt i bruk med en gang, og vi fikk litt tilskudd til møbler i det nye huset vårt - kommer tilbake til det litt senere. 😉 Om kvelden spilte vi «Halv 12» slik tradisjonen er i familien, og nevøen min vant, med eldstegutten vår på 2. plass. Merket at det hadde vært noen hektiske juledager, for minstemann begynte å gjespe ganske tidlig, og greide nesten ikke å holde seg våken mens vi leste på senga. ❤️

I går dro vi på kino (Folk og røvere i Kardemomme by og Avatar 2) og tok en rundtur i det som er på god vei til å bli vårt nye feriehus her i Tønsberg. Det står på en tomt her på Nordby gård, litt bak låven, og kommer til å bli kjempefint! Byggingen startet i august/september, og det har skjedd masse siden sist vi var der - nå er tak og veggplater på plass, og mye av reisverket inne. 

Vi skal ha dette som feriebolig når vi er i Tønsberg, og så er det en liten leilighet i 1. etasje som vi skal leie ut på langtidsbasis. Selv skal vi ha litt av 1. etasje og hele 2. etasje, inkludert 2 terrasser - den ene vender mot sjøen og har flott utsikt, og den andre vender mot jordene og kveldssola. Det kommer til å bli et flott sted å tilbringe somrene og andre ferier på! Omtrent sånn blir utsikten, bare litt høyere (bilde tatt fra stillas i oktober):

Fortsatt god romjul og et riktig godt nytt år ønskes dere som stikker innom. 😊

Jula 2021

Så ble det jul i år, også. Etter et maratonløp både på jobb- og hjemmefronten, og et par runder med sykdom tett opptil jul. Vi feiret jul i Tønsberg i år, og kom hit lille julaften - med en katt for lite. Saken er den at vår kjære Shira har vært borte i over en måned nå, og vi er så usigelig fortvila og lei oss. Vi har gått og gått i nabolaget og i store deler av Drøbak, ropt og ropt, ringt på dører, sjekket garasjer, hengt opp plakater, lagt lapper i postkasser, etterlyst henne på nettet og i lokalavisa - uten resultat. Vi lette hvileløst etter henne helt opp til avreise, og da vi til slutt måtte kjøre av gårde på juleferie med bare et kattebur, var det som om hjertet mitt ble slitt i stykker. Jeg er så sliten av dette her, så knust, så innmari engstelig og redd. Savnet etter Shira er stort.

Vi ville likevel lage en tradisjonell og fin jul - og kanskje få noe annet å tenke på. Da vi kom fram til Nordby gård, bar det rett ut på låven for å sette fram grøt til nissen som bor der - og jammen hadde han spist den opp og lagt igjen gaver til barna dagen etter! Vi spiste også julegrøt på julaften, og minstemann fikk mandelen. Så ble det etter hvert tid for julemiddag: ribbe, medisterkaker, julepølse, surkål og poteter. Og så iskake til dessert. Nam nam!

Ikke lenge etter middag banket det på verandadøra. Det var julenissen som ville inn og levere pakker til snille barn. ❤️🎅 Og utover kvelden vanket det mange flere fine gaver til både store og små, og vår ene firbeinte. En av de fineste presangene fikk jeg av minstemann, verdens søteste juletrepynt. 🎄

Så har det gått slag i slag her hos svigers, med 1. juledagsbrunsj og diverse festligheter. Noe redusert, pga korona og slikt, men veldig koselig. Nå venter noen stille romjulsdager i Drøbak, med mer leting etter Shira, før vi trommer sammen et lite nyttårsselskap med mine foreldre og ei nær venninne på fredagen. 

Ønsker dere som er innom en gledelig jul og et riktig godt nytt år!

Godt nytt år!

Det begynner å bli en tradisjon, dette med at jeg børster støv av bloggen i ferier og høytider. Og når jeg ikke har gitt livstegn fra meg siden interrailen i sommer, er det vel på tide å oppdatere litt? For det har skjedd ting her i heimen, ungene vokser som noen uvær (hva skjer med at eldstemann begynner på videregående neste år? Dette er jeg muligens ikke klar for!), og på jobbfronten har det også vært endringer for min del. Jeg hadde et års engasjement som høgskolelektor i naturfag, og etter det året måtte jeg bestemme meg for hva jeg ville gjøre videre. Valget falt på jobb i ungdomsskolen og videreutdanning i matematikk for lærere, og det har vært helt supert. Helt utmattende også, for den saks skyld. Men jeg stortrives på 9. trinn, og lærer vel omtrent like mye av elevene mine som de lærer av meg, hihi. Så reiser jeg på studiesamlinger på Notodden to-tre ganger i halvåret og klør meg i hodet over de månedlige matteinnleveringene i funksjonslære, statistikk og sannsynlighet. Sukk.

I morgen feirer vi nyttårsaften med treretters og 12 til bords, og i den anledning er det vel på sin plass å se tilbake på året som har gått. Det har vært små hverdagsøyeblikk, store anledninger, turer både innenlands og utenlands, konfirmasjon og bursdager. Vi har feiret 17. mai, Halloween og jul, vi har gått på ski, vandret i fjellet, svømt i havet og på det nyåpnede Bølgen her i Drøbak, vi har vært på hytta i Skjeberg og ved Rjukan, og vi har hatt en drøss med vanlige grå hverdager. Dager da alt går litt trått, dager da bilkøen er ekstra kjip, jobben krever alt du har og mere til, og ungene er sure og grinete. Men også dager da et stort smil og en nydelig barnetegning forgyller hele tilværelsen. Her er noen glimt fra året som gikk:

Og i 2020 har vi enda mer å se fram til: Vår kjære Happy skal bli «storesøster» til et av disse små nøstene:

Vi skal besøke dette herlige sibirkattkullet i begynnelsen av januar, og i slutten av februar blir en av dem med oss hjem! Vi kan nesten ikke vente, og lengter oss syke etter å holde, kose, klappe og leke med en liten kattunge igjen. Håper Happy tar godt imot den nye katten, og at de får mye glede av hverandre!

Og med dette vil jeg ønske dere et riktig godt nytt år i 2020! Ta vare på tiden og hverandre ❤️

En liten julehilsen

Jeg kjente det i hele meg nå mot slutten av førjulstida, da roen endelig begynte å senke seg, og det stressrushet som har vært på jobb i hele høst så smått avtok og jeg kunne puste litt igjen (rent bortsett fra at nesa er tett og forkjølelsen herjer og trommehinna mi sprakk i går). Det er på tide å børste støv av bloggen, om enn bare for en liten julehilsen!

For det har virkelig gått i ett siden jeg fikk jobb som lektor i august, og selv om jeg hadde fortsatt å blogge om smått og stort av hverdag og familieliv, hadde det garantert blitt mye mer sporadiske oppdateringer. Og det er ikke sånn jeg helst vil ha det. Skal jeg blogge, bør det være litt jevnlig - om ikke flere ganger i uka, så i hvert fall månedlig, og da helst med fyldigere innhold enn: Her er det travelt, må snart gå, snakkes! Så det å la bloggen hvile i 4 måneder har føltes helt riktig. Men jeg skal ikke nekte for at jeg har savnet det, og nå i desember begynte det å rykke så kraftig i skrivefingrene at jeg bare måtte finne fram bloggen igjen. Så håper jeg at det fortsatt finnes blogglesere der ute et sted!

Så ... hvor begynner jeg? Med den daglige pendlingen til Halden, alt jeg har lært som rykende fersk lektor i naturfag, eller alle de fine turene jeg har vært med på i høst? Eventuelt erfaringene rundt det å forsøke å kombinere 100 % lærerjobb med oversetting, noe som viste seg å fungere meget dårlig. Først mot slutten av året, da undervisningen på Høgskolen for det meste var over, fikk jeg muligheten til å ta permisjon og sitte hjemme på fulltid med oversettelse. En viktig leksjon å ta med seg: Det å ha to jobber, kanskje spesielt denne type jobber, er uhyre krevende, og kan neppe anbefales. Så vet jeg det! 

Jeg kunne skrevet om familien min, de fine barna, som vokser i rasende fart, som mestrer nye ting og fikser mer og mer selv, om eldstegutten som har begynt å lage nydelige middager fra bunnen av en fast dag i uka, om storesøster som har begynt på dansing og imponerte stort på årets juleforestilling, om lillebror som synger og hopper og spretter og bygger smålego som om han aldri har gjort annet, som svømmer selv (med hjelpemidler) og prater som en foss og har så mange kloke tanker og funderer på alt mulig rart. Om mannen min, en hverdagshelt som alltid stiller opp, som vet at vi er nødt til å ta vare på hverandre også, ikke bare være La Familia A/S, og som derfor pushet på for at vi skulle ta en høstferietur til Gardasjøen i Italia, noe som viste seg å bli et utrolig deilig avbrekk, selv om det ikke ble mange dagene. Og katten vår da, gode rampete Happy, som fylte 1 år i november og er verdens peneste kosekatt, til tross for at hun også har blitt en meget effektiv jeger som drar stakkars små fugler inn i huset. Jeg pleier å mate fuglene om vinteren, men er sånn i tvil i år; jeg vil nødig lokke dem hit bare for at katten skal få noe å kaste seg over. 

Jeg kunne skrevet om en høst med mange triste beskjeder og hendelser, om dødsfall litt lenger ut i familien og om to høyt elskede gamle kjæledyr vi har vært nødt til å ta farvel med. Om kjente og kjære som sliter med sykdom og plager, om tradisjoner som må endres fordi den eldre garde har begynt å falle fra. Om det å jobbe seg halvt i hjel med kraftig forkjølelse, bihulebetennelse og øreverk. Men også om den magiske julekonserten på skolen, om Luciatoget i barnehagen, om å høre Bugge Wesseltoft live og kjenne at julegleden er der inne et sted, bak snørr og hoste og stresskuldre og hjerteklapp som bunner i at jula nærmer seg med stormskritt, og jeg har masse igjen å gjøre.

Men snart drar vi på juleferie, og det skal bli helt vidunderlig. Vi feirer jul hos svigers i år, og det er lenge siden sist! Det blir fryktelig rart å komme til gården nå som hunden Blizzie ikke er der lenger. Det blir også litt uvant å ikke se hele min manns familie på 1. juledag til den tradisjonsrike julebrunsjen, men sånn er det nå en gang. Og med tiden vil vi skape nye tradisjoner i jula, slik Toms besteforeldre skapte denne tradisjonen en gang i tiden, lenge før jeg kom inn i bildet. Sånn er livet. Og livet er ganske så fint akkurat nå. Rent fantastisk, faktisk. 

Ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!