mandag 22. juni 2015

Skyer i hodet

Sånn føler jeg meg nå. Det ligger en tjukk grøt av mørke skyer over hele hjernen min. Den er full av iCloud, Min Sky, gammel og ny iPhone, Apple-ID, gammelt passord, nytt passord, Mine kontakter og annet tull. Ny telefon er nemlig ikke bare-bare. For en som allerede var rimelig sliten etter en helg med fullt bursdagskjør, intensiv jobbing i dag, fysio/pilatestrening, middag, teaterforestilling på skolen rett etterpå, pluss pakking til Sydentur (hvor er solbrillene til vesla? Må disse klærne vaskes før vi drar? Nei, du kan ikke ha med deg den digre kosebamsen og hele biblioteket ditt til Portugal), var det litt i overkant å bli sittende og streve med å få over de gamle kontaktene mine til den nye telefonen, og å få iCloud til å funke. Jeg har en teori om at iCloud er Djevelens verk.

I tillegg er nettet vårt fullstendig på bærtur i kveld. Det gjør det hele så mye enklere!

Men jeg må gi meg selv applaus. Etter å ha revet meg i håret, brutt sammen i hulkegråt og trøstespist litt kakerester fra i går, kom jeg på noe lurt. Og det funka, så nå har jeg alle de gamle kontaktene mine på den nye telefonen. Skulle gjerne fått overført andre ting også, men iCloud nekter å samarbeide, og så lenge jeg har alle de gamle iPhonebildene mine trygt kopiert, til og med med backup, er jeg ganske fornøyd.

Egentlig skulle jeg skrive om bursdagshelga, og litt om ferieforberedelser, men jeg tror jeg tar kortversjonen i kveld. Det er liksom ... nok snart. Hjernen trenger en pause. Men jeg kan vise dere litt bilder fra det som ble en veldig koselig dobbelbursdag med masse familie på besøk. Været ble jo så deilig, og vi satt ute og koste oss, grilla pølser og spiste kyllingsalat, skravla, dytta i oss kaker, åpna gaver og lekte med barna. Det var en skikkelig fest, rett og slett. Og jeg er glad for at det er fire måneder til neste bursdagsfeiring her i huset!
 
Et lite og et stort bursdagsbarn skal feires.


Lillegutt har fått bursdagskrone og pakker,
og papiret er selvsagt det mest interessante.
 
Tester det nye leketeltet.
 
Livets første bursdag krever ekte bløtkake.
En mormor spesial! Best i verden.

Gulrotkake med rosa ostekrem til snuppa.
 
Små bursdagsgjester tar teltet i øyensyn.

Disse blomstene trenger litt vann, ikke sant?
 
Det er lett å glemme at disse bursdagsbarna faktisk ikke har fylt år ennå. Nå har vi jo feira dem! Men på selve bursdagen er vi i Portugal, langt fra alt dette. De skal få bursdagssang på senga, og vi greier nok å få tak i noen små kaker, godis eller småting der nede også. Det er rart å tenke på at for et år siden gikk jeg rundt med verdens største mage, nesten en uke på overtid og var i ferd med å miste vettet. Han kom jo aldri! Han venta bare på storesøsters bursdag, skulle det vise seg. Det der skal han få gjennomgå for i konfirmasjonstalen. Bare vent.
 
Til slutt kommer noen bilder fra i dag. Storebrors klassetrinn hadde øvd inn et skuespill om Romerriket, og det var utrolig morsomt og bra gjennomført! De var kjempeflinke, og lillebror var også flink til å sitte stille og følge med. Han rocka med på noen av sangene og klappa litt innimellom, for det er nemlig hans nyeste kunst. Alt skal klappes for! Det er jo så søtt og herlig at man må smile selv om det klappes for at man må stå opp før fuglene fiser.
 

Liten teaterpublikumer.

Det pakkes. Av en eller annen grunn er bildet opp-ned.
Jeg er nok bittelitt sliten i kveld, ja.

 
Sist, men ikke minst, peonen vår blomstrer! Den er så nydelig akkurat nå. Synd at vi skal reise om noen dager!
 
Dette ble et litt rotete innlegg, omtrent like rotete som hodet mitt, og huset vårt akkurat nå oppi pakkekaoset. Men snart - snart, er det over. Skoleferien starter ved lunsjtider i morgen. Det siste vi mangler til ferien skal ordnes med og pakkes ned. Kaoset skal stappes ned i to store kofferter, den nye reisetrilla skal få bli med på tur, og vi skal forlate huset midt på natta for å fly av gårde med tre unger i ti dager. Det skal jammen meg bli godt! Ikke det å stå opp med trøtte barn på det mest ukristelige tidspunktet som tenkes kan, men det å komme fram. Roe ned. Puste ut. Kjenne på varmen, sola, dyppe tær i sjøen. Ta et glass vin. Se på lillebror grave i sanda.
 
Snart.
 
 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar